Kloakk, slam, kompost og avfall

Eksponering for mikroorganismer og mikrobielle komponenter fra kloakk, slam og fordervet avfall kan gi luftveisplager, mageplager og hodepine.

Håndtering av kloakk, avløpsvann, slam og fordervet avfall medfører risiko for eksponering for blant annet toksiske gasser og mikroorganismer som bakterier, virus og mikrobielle komponenter. Når forurensningene pustes inn eller kommer i kontakt med slimhinner, kan det oppstå helseplager som irritasjoner i luftveiene, hodepine og mageplager, men også sykdommer som astma og kols. Typisk gjelder dette ved arbeid i tilknytning til vann- og kloakkrensing, slamsuging, spyling av rør, rengjøring og tømming av kummer/fettutskillere, avfallshåndtering, kildesortering, gjenvinning og kompostering.

De siste 20 årene er det gjennomført flere norske undersøkelser av eksponering og helserisiko ved arbeid på anlegg hvor det utføres kildesortering og kompostering. Renovatører som håndterer avfall og komposteringsarbeidere på komposteringsanleggene har vært i fokus. Arbeidere som håndterer husholdningsavfall som matavfall kan eksponeres for høye konsentrasjoner av mikroorganismer som bakterier og soppsporer, samt mikrobielle komponenter som endotoksin (fra Gram-negative bakterier) og β-glucaner (fra soppsporer). Arbeidstakere som håndterer kompost kan eksponeres for høye konsentrasjoner av actinomyceter som er en sporedannende Gram-positive bakterier, og i mindre grad soppsporer og bakterier med endotoksiner^[1][2][3][4]. Funn fra studiene utført av STAMI viser at eksponering for mikroorganismer og mikrobielle komponenter fra de undersøkte miljøene i hovedsak vil gi plager fra luftveiene, alt fra lette irritasjonsplager, influensalignende plager med feberreaksjoner (Organic Dust Toxic syndrom (ODTS)) til mer alvorlige luftveisplager som astma, allergi og eventuelt luftveisobstruksjon.

Renovasjonsnæringen er i kontinuerlig utvikling på grunn av økende behov for sortering og gjenvinning. Ny teknologi, for eksempel optisk sortering der plastposer sorteres ved hjelp av trykkluft, medfører nye eksponeringsscenarioer som ikke har blitt undersøkt tidligere. I en nylig STAMI-rapport om eksponering og helseeffekter i norske avfallsanlegg ble det konkludert med at konsentrasjonene av ulike støvfraksjoner, endotoksiner og inhalerbare mikroorganismer varierte betydelig mellom anleggene og mellom sesongene. Selv om konsentrasjonen av organisk støv (totalstøv) generelt lå under den norske grenseverdien på 5 mg/m³, inneholdt støvet ofte høye nivåer av mikroorganismer. Videre rapporterte ansatte ved avfallsanleggene hyppigere luftveissymptomer som nysing, tett nese og rennende nese sammenlignet med en kontrollgruppe bestående av kontorarbeidere ^[5].

Avløpsvann er vann som er brukt i husholdninger, industri og annen virksomhet, og som må transporteres bort og renses forsvarlig før utslipp til naturen. I 2019 ble avløpet til 85% av befolkningen tatt hånd om at 2 710 store kommunalt/interkommunalt eide avløprenseanlegg, mens avløpet til de resterende 15% ble tatt hånd om av private, eller mindre anlegg ^[6]. Slammet fra avløpsrenseprosessen gjenbrukes i stor grad som gjødsel og jordforbedringsmiddel i jordbruket og på grøntarealer. Eksponering og helseeffekter på luftveier og sentralnervesystem er kartlagt blant arbeidstakergrupper som håndterer avløpsvann, som utfører arbeider tilknyttet avløpsnettet og pumpestasjoner og ved transport av kloakkslam og septik i flere STAMI-prosjekt. Resultatene viste at eksponering for endotoksin var moderat, men at høye eksponeringer kan forekomme, spesielt ved spyling/rengjøring. Støveksponering var lav. I avløpsvannet foregår det biologiske og kjemiske nedbrytningsprosesser av det organiske materialet hvor det kan utvikles gasser. Hydrogensulfid (H2S), karbondioksid (CO2), metan (CH4) og ammoniakk (NH3) er blant de vanligste. Det er avdekket høye konsentrasjoner av hydrogensulfidgass ved tømming av septiktanker og henting av slam ^[7]. I miljøer hvor det håndteres kloakk og septikk rapporteres også mage-tarmplager som kvalme og diaré. Disse arbeidstakerne rapporterer også om plager fra sentralnervesystemet som hodepine, trøtthet og konsentrasjonsvansker.