Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som rapporterer at de utsettes for vold og/eller trusler på jobb

Totalt oppgir 6,6 prosent, dvs. om lag 170 000 personer, at de det siste året har vært utsatt for vold og/eller trusler. Andelen som oppgir at de utsettes for vold og/eller trusler er på samme nivå som i 2009. I 2016 sier 2 prosent at de har vært utsatt for vold som ga synlige merker. Ytterligere 3,6 prosent sier at de har vært utsatt for vold som ikke har gitt synlige merker, og 3,7 prosent oppgir at de har blitt utsatt for trusler. Det er flere kvinner (9,6 %) enn menn (4 %) som utsettes for vold og trusler på jobb, og både blant menn og kvinner er det mer utbredt i aldersgruppen (25–34 år). Vernepleiere, politi/vakt, pleie -og omsorgsarbeidere og sykepleiere er særlig utsatt for vold og trusler. Videre rapporterer kommuneansatte å være mer utsatt enn yrkesaktive i øvrige sektorer. 

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for

  • vold på arbeidsplassen som førte til synlige merker eller kroppsskader? 
  • vold på arbeidsplassen som ikke førte til synlige merker eller kroppsskader?
  • trusler på arbeidsplassen som var så alvorlige at du ble redd?

Fordelingen til hvert av spørsmålene fremkommer ved å trykke på nedtrekksmenyen i figuren.

 

Arbeidsmiljørelevans

Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidstakere beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre

I et europeisk perspektiv er vold og trusler om vold definert som en fremvoksende risikofaktor og noe som særlig angår kvinner.

I 2017 kom det en ny forskrift om risikovurdering av fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold på arbeidsplassen. De nye bestemmelsene stiller blant annet krav om at virksomhetene skal kartlegge risikoen for at arbeidstakere kan bli utsatt for vold eller trusler. De stiller også krav om at de ansatte skal få nødvendig opplæring i å forebygge og håndtere vold- og trusselsituasjoner samt å sørge for nødvendig oppfølging av slike hendelser.

Vold eller trusler om vold kan dreie seg om slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske angrep på egen person, eller trusler om slike handlinger. Tidligere studier har vist at yrkesaktive som opplever vold og trusler om vold, har høyere risiko for muskel- og skjelettplager (Melin, 1997) (Yang, 2012),psykiske helseplager og intensjoner om å slutte i jobben (Hogh, 2005) (Gerberich, 2004).  Flere studier har og funnet at vold og trusler om vold er en risikofaktor for sykefravær, og i en norsk studie av helse- og sosialarbeidere i Norge ble det beregnet at et sykefraværsnivå på 21 dager eller mer kan reduseres med inntil 13 prosent ved å arbeide forebyggende mot vold og trusler om vold på arbeidsplassen (Aagestad, 2014). Dette samsvarer rimelig godt med funn i en liknende dansk studie (Rugulies, 2007). Vold og trusler om vold forklarte en betydelig del av den forhøyede risikoen for sykefravær blant kvinner i helse og sosialyrker, sammenliknet med kvinner i den øvrige yrkespopulasjonen (Aagestad, 2016).

I 2016 ble det for første gang stilt et oppfølgingsspørsmål i LKU, hvor respondenten ble bedt om å oppgi om handlingen var utført av en overordnet, en kollega eller kunder, klienter pasienter ol. I all hovedsak utøves vold og trusler av kunder, klienter eller pasienter, og det er svært sjelden at for eksempel trusler utøves av en kollega (0,2 %) eller leder (0,3 %).

Litteratur

Milczarek, M. Workplace Violence and Harassment a European Picture. 1, Luxemburg: Europen Agency for Safety and Health at work, 2009.
Hogh A et al. A systematic review of longitudional studies of nonfatal workplace violence. European journal of work and organizational psychology 2007; 14(3): 291-313