Vennligst vent...



Om grafen

Behandling av sysselsatte for ulike diagnoser

Figurene viser andel sysselsatte som er behandlet i spesialisthelsetjenesten for ulike diagnoser i 2014-2015. Dette er fordelt på aldersgrupper og på yrke og næring. 

Det er ikke mulig å skille mellom arbeidsrelaterte og ikke-arbeidsrelaterte lidelser. Overhyppighet i enkelte yrker eller næringer kan skyldes andre forhold enn yrkeseksponering. Men i den grad overhyppighet av plager og sykdom påvises der hvor man også finner en høy eksponering for arbeidsmiljøfaktorer som kan forårsake disse, vil det være rimelig å tolke dette som et indirekte mål på arbeidsrelasjon.

Tips til å lese figurene

Skift diagnosegruppe øverst til høyre i figuren.

Skift mellom yrke og næring med knapper over figur.

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Vi viser her forekomsten av 13 ulike tilstander, slik de fordeler seg på yrke og næring. Det er i hovedsak snakk om muskel-/skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser, men vi har også vist forekomsten av blant annet noen mer typiske yrkessykdommer som kols, astma, kontakteksem og hørselstap. Felles for alle de viste diagnosene er at de ofte kan være arbeidsrelaterte

Både mekaniske og psykososiale arbeidsmiljøforhold kan ha betydning for utviklingen av muskel- og skjelettlidelser, mens det i hovedsak er organisatoriske og psykososiale faktorer som disponerer for arbeidsrelaterte psykiske plager og lidelser. Når det gjelder tilstander som hjerte-/karsykdommer og diabetes, er aktuelle disponerende faktorer arbeidstidsordninger som skift- og nattarbeid og langearbeidsuker. Også jobbstress og lav jobbkontroll kan disponere for hjerte- og karsykdom. Innånding av støv og gass på arbeidsplassen har betydning for utvikling eller forverring på luftveislidelser som astma og kols, mens vått arbeid samt hudkontakt med rengjøringsmidler og andre kjemikalier er de viktigste risikofaktorene for utvikling av kontakteksem. Når det gjelder hørselstap og øresus er støy den dominerende risikofaktoren. 

Omfanget av de forskjellige diagnosegruppene varierer mellom ulike yrker og næringer. Muskel- og skjelettlidelser er generelt mest utbredt blant sysselsatte innen helse- og sosialtjenester, transport og anleggsvirksomhet, mens psykiske lidelser har høyest forekomst innen helse- og sosialtjenester, overnatting/servering og kultur/idrett/underholdning.  Hjertesykdom og diabetes er særlig utbredt innen transport, industri og anleggsvirksomhet, det samme gjelder hørselstap og øresus. Kontakteksem er klart mest utbredt blant frisører, men også kokker, enkelte deler av helsevesenet og olje-/gassutvinning har forhøyet forekomst. Astma er mest utbredt i ulike helserelaterte yrker, mens kols har høyest forekomst innen transport, anlegg og renhold. 

Forekomsten av de fleste av disse tilstandene øker med alderen, men det er også noen tilstander som viser en "omvendt" aldersprofil. Dette gjelder angst/depresjon, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), migrene/hodepine og tildels også kontakteksem. 

Litteratur

Lie, A. et al. Occupational noise exposure and hearing: a systematic review. Int Arch Occup Environ Health 2016; 89: 351-72
Tynes T, Løvseth EK, Johannessen HA, Sterud T, Skogstad M. Interaction of smoking with respiratory effects of occupational dust exposure: a prospective population study among Norwegian men. ERJ Open Research 2018; 4: 21
Aarhus L. et al. Utredning av unge med arbeidsrelatert sykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2019 doi: 10.4045/tidsskr.19.0187, 2019