Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om innsats-belønning-ubalanse

13 prosent oppgir i 2019 innsats-belønning-ubalanse.

Andelen som oppgir innsats-belønning-ubalanse har økt siden 2013, fra 11 til 13 prosent.

Blant byggearbeidere og sykepleiere er det opptil 25 prosent som oppgir innsats-belønning-ubalanse.

 

Tips til å lese figuren

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Opplevd ubalanse mellom innsats og belønning på jobben kan medføre økt risiko for mentale helseplager og uførhet. 

Innsats−belønning-modellen kobler jobbkravene til ulike typer belønninger ansatte får for jobben de gjør. I modellen defineres arbeidet som en kontraktfestet bytteprosess, hvor innsatsen blir målt i forhold til ulike typer kompensasjon knyttet til belønning (Siegrist et al., 1996). Et godt arbeidsmiljø kjennetegnes ifølge modellen av at det er balanse mellom den innsatsen som legges ned i arbeidet, og anerkjennelsen og belønningen som mottas. Belønning handler altså ikke bare om kontraktsfestede forhold som lønn, men også andre forhold som karrieremuligheter, jobbsikkerhet og status i form av utviklingsmuligheter og uttelling for utdanning og kompetanse.

Ubalanse mellom innsats og belønning er i flere systematiske litteraturoppsummeringer rapportert å være en mulig risikofaktor for framtidige søvnforstyrrelser (Linton et al., 2015), depressive lidelser (Rugulies et al., 2017) og angst- og depresjonssymptomer (Harvey et al., 2017; van der Molen et al., 2020). Slik ubalanse er også knyttet til høyere risiko for sykefravær på grunn av psykiske diagnoser (Duchaine et al., 2020). En systematisk kunnskapsoppsummering fra STAMI konkluderer med at innsats−belønning-ubalanse er en av flere organisatoriske og psykososiale risikofaktorer for frafall fra arbeidslivet grunnet uførhet (Knardahl et al., 2017).

Litteratur