Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser forekomst av arbeidsskadedødsfall de siste årene

Figuren i første faneblad viser trend for antall registrerte arbeidsskadedødsfall hos de fire tilsynsmyndighetene de siste ti årene. Antallet varierer litt fra år til år, men ligger stort sett i området mellom 50 og 65. I 2015 var tallet imidlertid nede i 37, det laveste i hele perioden. Det gjenstår å se om dette er et resultat som holder seg. I 2011 hadde 11 av dødsfallene tilknytning til terrorhandlingene 22. juli. Innenfor Petroleumstilsynets tilsynsområde har det vært kun tre dødsfall i perioden. Også innen luftfart er det små tall, mens Sjøfartsdirektoratet hvert år rapporterer om et ikke ubetydelig antall dødsfall innen fiske og sjøfart. Tallene derfra inkluderer omkomne på norskregistrerte næringsfartøy.

Figuren i andre faneblad viser risikoen for dødsfall i ulike næringer i Norge, målt som antall døde etter arbeidsskader per 100 millioner arbeidstimer i perioden 2010–2013. Risikoen innenfor fiskerinæringen er mer enn femten ganger høyere enn gjennomsnittet. Dødsrisikoen er relativt høy også innenfor jordbruk/skogbruk, og deretter følger skipsfart, transport/lagring og kraft- og vannforsyning.

Arbeidsmiljørelevans

Et arbeidsskadedødsfall blir definert som en arbeidsskade som fører til at den skadde dør innen ett år etter at ulykken skjedde. Dette er en viktig indikator for risikonivået i arbeidslivet.

I et langsiktig perspektiv, dvs. hvis vi ser flere tiår tilbake, har det vært en klar nedgang. Siden millenniumskiftet har imidlertid nivået vært relativt stabilt, med enkelte svingninger fra år til år.

Det finnes ikke noe nasjonalt register som inneholder samtlige arbeidsskadedødsfall i Norge. Innenfor sine respektive tilsynsområder registrerer de fire tilsynsmyndighetene Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Luftfartstilsynet arbeidsskadedødsfall blant ansatte med norskregistrerte arbeidsgivere, uavhengig om den omkomne er bosatt i landet eller ikke. Dødsårsaksregisteret registrerer dødsfall innenfor alle disse områdene, også dødsfall som skjer i utlandet. Siden 2012 er også personer som ikke er bosatt i Norge, blitt inkludert. På grunn av betydelig underrapportering har imidlertid Dødsårsaksregisteret sluttet å publisere statistikk over arbeidsskadedødsfall.

I alt 13 av de 43 som i 2014 omkom i landbasert arbeidsliv (dvs. Arbeidstilsynets tilsynsområde), var utenlandske arbeidstakere. Denne trenden fortsatte i 2015, da det samme gjaldt 11 av 31. Dette innebærer en klart forøket risiko sammenliknet med norske arbeidstakere. Dette er også tidligere dokumentert i en rapport fra Arbeidstilsynet (Winge 2012).

Det er nesten bare menn som omkommer i arbeidsulykker. Arbeidstilsynet har gjort en egen analyse av arbeidsskadedødsfall for perioden 2009–2014 (Mostue et al 2015). Innenfor Arbeidstilsynets tilsynsområde var kun 9 prosent av de omkomne kvinner (23 av 268) i denne perioden. Kvinner omkommer i hovedsak ikke i «klassiske» arbeidsulykker. Majoriteten av kvinnedødsfallene i perioden (ca. 80 %) hadde tilknytning til vold/terror eller transportulykker. Av de 11 arbeidsskadedødsfallene 22. juli 2011 gjaldt 7 kvinner.

Gjennomsnittsalderen for de omkomne var ca 45 år, med et spenn på 18 til 82 år. Arbeidsskadedødsfall har typisk en overrisiko i aldersgruppen over 55 år. Jordbruk skiller seg ut som en næring med en høy andel eldre omkomne (35 % er over 65 år).

Gjennomsnittlig risiko for arbeidsskadedødsfall er 1,5 dødsfall per 100 millioner arbeidstimer (se figur i andre faneblad). I alt var det 229 registrerte arbeidsskadedødsfall i perioden 2010. Til sammenlikning var det 232 i fireårsperioden før (2006–2009), og gjennomsnittlig risiko for alle næringer var da 1,6 dødsfall per 100 millioner arbeidstimer. Tallene er med andre ord forbløffende stabile.

Den relativt høye risikoen innenfor bergverksdrift og utvinning kan delvis tilskrives én enkelthendelse: Gisselaksjonen i In Amenas i Algerie i januar 2013 krevde livet til fem norske Statoil-ansatte. Disse er kodet i denne næringen, og de utgjør til sammen omtrent halvparten av alle dødsfallene i næringen i løpet av fireårsperioden. Næringen offentlig administrasjon og forsvar er preget av flyulykken på Kebnekaise i 2012, hvor fem norske offiserer omkom, og av hendelsene 22. juli 2011. Alle de seks arbeidsskadedødsfallene i Regjeringskvartalet var tilknyttet denne næringen.

Arbeidstilsynets egne analyser av arbeidsskadedødsfallene i de fire næringene med flest antall dødsfall innenfor eget tilsynsområde (bygg og anlegg, industri, landbruk og transport) viser at «avvikssituasjoner» som vedlikeholdsarbeid, feilsøking, reparasjon og liknende er involvert i en stor andel av ulykkene. Slike arbeidsoperasjoner gjøres mer sjelden, ofte av personer som ikke jobber med den spesifikke maskinen eller utstyret til vanlig, og slike arbeidsoperasjoner er oftest avgrenset i tid. Mange ulykker både i industri og jordbruk skjer i forbindelse med slikt arbeid. Også innenfor bygg og anlegg skjer flere ulykker som følge av avvik fra planen, ved at man må gjøre noe ekstra eller gjøre ting på en annen måte enn planlagt. Kjøretøy er også involvert i mange arbeidsskadedødsfall i alle disse næringene.

Store kjøretøy er involvert i nesten alle anleggsulykkene, og andelen er stor også i transport og i jordbruk. Analysene viser videre at det ofte er menneskelige feil blant de utløsende årsaksforholdene. De bakenforliggende årsakene er imidlertid i hovedsak organisatoriske og tekniske. Mangelfull/manglende risikovurdering/planlegging og manglende barrierer er forhold som utpeker seg i flere næringer. Større fokus på barrierer og barrierestyring, bedre risikovurderinger og mer fokus på avvikssituasjoner er forhold som trekkes frem for å redusere risikoen for arbeidsskadedødsfall.

Analyser av registreringen av dødsulykker i Norge har vist at det er mangler ved rapporteringen (Wergeland et al 2009). Arbeidstilsynets dødsårsaksstatistikk har utfordringer knyttet til manglende innmelding fra arbeidsgiver, og underrapporteringen gjelder særlig dødsfall etter veitrafikk-/transportulykker. En sentral årsak til det kan være at mange slike dødsfall blir vurdert som trafikkdødsfall og ikke også som arbeidsskadedødsfall. Det gjør at bakenforliggende årsaker som kan knyttes til arbeidet, for eksempel trøtthet etter lang arbeidstid, blir undervurdert som ulykkesårsak. Arbeidstilsynet har imidlertid lagt vekt på å forbedre registerets kompletthet, særlig med tanke på transportulykker, og det antas at den er høyere enn tidligere. Man har også en utfordring knyttet til personer som ikke omkommer umiddelbart i ulykken. Som nevnt skal dødsfall innen ett år registreres som arbeidsskadedødsfall. Dødsårsaksregisteret i SSB på sin side er avhengig av legenes utfylling av de papirbaserte dødsmeldingene. Erfaringen viser at årsaken til dødsfallet sjelden blir fylt ut, og ulykkesdødsfall er ofte registrert med ukjent aktivitet. Det er beregnet at Dødsårsaksregisteret bare fanger opp 50–60 prosent av arbeidsskadedødsfallene som burde ha vært registrert der, og de har som nevnt sluttet å publisere statistikk over arbeidsskadedødsfall. Komplettheten i registrene til Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Luftfartstilsynet er ikke kjent.

Statistikk for ulykker og skader finnes på flere områder og fra flere kilder. Men i sum er skade- og årsakbildet mangelfullt dokumentert. Regjeringen har derfor definert framskaffing av bedre og mer sammenstilt statistikk som en prioritert oppgave. Mange arbeidsgivere rapporterer sine skadetall til respektive arbeidsgiverorgansiasjoner og statistikk finnes på sistnevntes hjemmesider (H- og F-verdier).

Litteratur

Mostue BA, Søberg M, Winge S. Arbeidsskadedødsfall i Norge. Utviklingstrekk 2009-2014 og analyse av årsakssammenhenger i fire næringer. KOMPASS Tema nr. 3 2015, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2015.
Wergeland E, Gjertsen F, Lund J. Arbeidsskadedødsfall blir underrapportert. Tidsskrift for Den norske legeforening 2009; 129: 981-986
Winge S. Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere. Kompass Tema nr 2 2012, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2012.
Winge S, Mostue BA, HM Gravseth. Skader i bygg og anlegg: Utvikling og problemområder. Kompassrapport Tema nr. 4, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2015.
Winge S, Samant Y. Arbeidsulykker og skader i industrien. Rapport, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2012.
Hem K-G, Dahl Ø, Rohde T, Øren A. Kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader. SINTEF A27430, Trondheim: SINTEF, 2016.