Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser forekomst av dårlig inneklima

Nær 30 prosent av alle norske yrkesaktive, det vil si i overkant av 700 000 personer, rapporterer i 2013 at de opplever dårlig inneklima en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. De fleste av disse oppgir å være utsatt halvparten av dagen eller mer. Andelen som oppgir at de er utsatt for dårlig inneklima, er redusert fra 35 prosent i 2006 til 28 prosent i 2013. Det har imidlertid ikke skjedd noen endring i hvilke yrkesgrupper som oppgir at de er særlig utsatt. Kvinner er mer utsatt enn menn (36 mot 22 %), og 56 prosent av sykepleierne og 40–45 prosent av de andre store yrkesgruppene i helsevesenet og skoleverket rapporterer om dårlig inneklima en fjerdedel av arbeidstiden eller mer.

Næringsfordelingen gjenspeiler yrkesfordelingen, og andelen som oppgir dårlig inneklima en fjerdedel av tiden eller mer, er høyest i næringene helse- og sosialtjenester (39 %), undervisning (37 %), industri og offentlig administrasjon/forsvar/trygd (begge 32 %). En større andel oppgir dårlig inneklima i kommunale virksomheter sammenlignet med ansatte i statlig, fylkeskommunal eller privat virksomhet.

Ser vi på regionfordelingen av dårlig inneklima er det ingen vesentlig forskjell mellom regionene.

Spørsmål stilt i LKU 2013: Er du i ditt daglige arbeid utsatt for dårlig inneklima i form av trekk, tørr luft, dårlig ventilasjon eller dårlig inneklima ellers?

Arbeidsmiljørelevans

Et dårlig inneklima kan utløse luftveisinfeksjoner, allergi og annen overfølsomhet, irritasjonstilstander i slimhinner og hud samt nedsatt funksjonsevne og produktivitet

Godt inneklima er viktig både for helse og trivsel. Inneklimaforhold som dårlig temperaturkontroll og mangelfull ventilasjon kan påvirke arbeidsevne, gi mistrivsel og i enkelte tilfelle utløse eller forverre sykdom

Etter at passiv røyking nærmest har sluttet å være noe problem i arbeidslivet, er det forurensing fra fuktproblemer og sviktende renhold, som er hovedårsakene til dårlig inneklima.

Soppsporer har fått mye oppmerksomhet som mulig årsak til helseproblemer i innemiljø med fuktskader. Undersøkelser viser at sopp kan skade helsen gjennom allergisk og ikke-allergisk betennelser i luftveiene, infeksjoner og toksiske effekter fra giftige stoffer som noen sopparter produser (mykotoksiner). Det er uklart om inhalasjon av sporer i innemiljø er årsaken til disse helseeffektene fordi konsentrasjonen av sporer i luft som oftest er for lav, med unntak av for personer med soppallergi. Nylig publiserte undersøkelser har fokusert på hyfer (multicellulære celletråder) og mindre fragmenter fra sopp som mulige årsaker til inneklimaplager. Nivået av soppfragmenter i inne- og uteluft er ukjent fordi det ikke fines målemetoder for disse partiklene. De toksiske egenskapene er også lite undersøkt. Dessuten viser laboratorieundersøkelser at viabiliteten (levedyktigheten) til soppsporer påvirker deres betennelses-fremkallende egenskapene i allergisk retning. Det er derfor uklart hvilken helserisiko soppartikler utenom sporer representerer, (Afanou AK 2014Afanou KA et al 2015).

Litteratur

Attramadal T, Schwartze P, Becher R. Anbefalte faglige normer for inneklima. Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer - 2015. Rapport 1, Oslo: Folkehelseinstituttet, 2015.
Leira HL, Ber JA, Bratt U, Slåstad S. Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126: 2367-9.