Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen midlertidig ansatte

I 2016 var nærmere 11 prosent av alle yrkesaktiv som deltok i LKU  (i alt 220 000 personer) i en midlertidig stilling. Tall fra LKU avviker noe fra AKU-tallene (se nedenfor), men er en kilde til informasjon om hvordan andelen midlertidige ansatte varierer på tvers av yrkesgrupper og næringer og sektor.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Har du fast eller midlertidig ansettelse? Med midlertidig ansettelse menes at den er tidsbegrenset?

I følge tall fra AKU var andelen midlertidig ansatte i 2016 noe lavere enn i perioden før 2009, men noe større enn i 2014 og 2015  I 2016 var om lag 9 prosent av alle sysselsatte i alderen 15–74 år midlertidig ansatte (AKU, figur ikke vist). Av de om lag 214 000 midlertidig ansatte var 44 prosent vikarer, 22 prosent ekstrahjelp, 17 prosent i et engasjement eller prosjektansatt, ni prosent lærlinger eller praktikanter, én prosent trainee eller forskningsassistent og én prosent på arbeidsmarkedstiltak.

Midlertidige ansettelser er mer utbredt blant kvinner (10 mot 7 % blant menn), og er klart vanligst blant yngre yrkesaktive (15-24 år: 28 % og 25-29 år: 15 %). I alderen 15–24 år oppga 4 av 10 at utdanning var deres hovedaktivitet, men aldersgruppen 25-29 år i all hovedsak er yrkesaktive {SSB, Statistikkbanken}.

 

Arbeidsmiljørelevans

Negative helsekonsekvenser av midlertidig arbeid synes å være relatert til grad av stabilitet og forutsigbarhet i de midlertidige stillingene. Det er vanskelig å studere effekten av midlertidig ansettelser isolert fra andre aspekter av arbeidslivet. Studier fra ulike land og kulturer er ikke nødvendigvis sammenliknbare, da ulike landene har varierende rammebetingelser som det midlertidige arbeidet må tolkes i lys av. 

Fra slutten av 1990-tallet og utover på 2000-tallet har det blitt publisert flere studier som har undersøkt om det er en sammenheng mellom midlertidige ansettelsesformer og dårligere helse, sykefravær og ulykker. Virtanen og medarbeidere konkluderte at den systematiske gjennomgangen av litteraturen frem til 2003 indikerte større forekomst av psykiske plager blant midlertidig ansatte enn blant fast ansatte. En overvekt av studier viste også at midlertidige arbeidstakere hadde en høyere risiko for yrkesskader, men at sykefraværet var lavere. Resultatene ga støtte for at helserisikoen kan avhenge av graden av ustabilitet knyttet til midlertidige ansettelser og (den nasjonale) konteksten som man studerer midlertidige ansettelser og helse innenfor. En oppdatert kunnskapsoversikt gjennomført ved STAMI ble publisert i 2014. Kunnskapsoversikten bygger videre på den grundige litteraturgjennomgangen som ble publisert i 2005. Det ble gjort et relativt grundig litteratursøk for perioden 2003–2013 for å fange opp de mest relevante studiene som omhandler midlertidige ansettelser og helse i denne perioden. Resultatene fra litteraturgjennomgangen basert på litteraturen som er publisert i tidsrommet etter 2003, underbygger i all hovedsak konklusjonene fra den forrige litteraturgjennomgangen.

Nesten halvparten av dem som var midlertidig ansatt i 2015, var fast ansatt året etter. På den annen side var 30 prosent fortsatt i en midlertidig jobb (SSB, 2017). Sannsynligheten for å ha en stabil tilknytning til arbeidslivet er klart høyere blant fast ansatte enn blant alle typer midlertidig ansatte, men sannsynligheten er høyere for vikarer og prosjektansatte enn for ekstrahjelper og arbeidsledige (Svalund et al. 2017)

Litteratur

Ferrie et al. Flexible labor markets and employee health. Scand J Work Env Health 2008; Suppl. 6: 98-110
Virtanen et.al. Temporary employment and health: a review. Int. J. Epidemiol 2005; 34: 610-622
Sterud et.al. Midlertidig ansettelsesformer og helse – en kunnskapsoversikt. STAMI-rapport 2014; 15: 1-31