Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om arbeidsskadedødsfall

Tallet på arbeidsskadedødsfall har variert mellom 32 og 66 de siste 15 årene. Den overordnede trenden er nedadgående. Mens tallet de første ti årene av perioden stort sett lå mellom 40 og 60, har det de siste fem årene i hovedsak ligget mellom 30 og 40. Det er få arbeidsskadedødsfall innen Luftfartstilsynets og Petroleumstilsynets tilsynsområder. 

Risikoen for arbeidsskadedødsfall varierer betydelig mellom næringer. Høyest er risikoen innen fiske/akvakultur. Deretter følger utvinning/bryting av mineraler, jord-/skogbruk og sjøfart. Flere næringer er uten arbeidsskadedødsfall de siste årene. 

 

Tips til å lese figuren

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke eller næring og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Et arbeidsskadedødsfall blir definert som en arbeidsskade som fører til at den skadde dør innen ett år etter at ulykken skjedde. Dette er en viktig indikator for risikonivået i arbeidslivet

De fire tilsynsmyndighetene (Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Luftfartstilsynet) registrerer arbeidsskadedødsfall innenfor sine respektive tilsynsområder. Disse registreringene er basert på meldinger i henhold til arbeidsmiljøloven § 5-2 (gjelder landbasert arbeidsliv). Der heter det at dersom arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet ved en arbeidsulykke, skal arbeidsgiver straks og på hurtigste måte varsle Arbeidstilsynet og politiet. De øvrige tilsynsområdene har tilsvarende bestemmelser. Er det en fatal strømgjennomgang, skal hendelsen i tillegg varsles DSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap). 

Det er nesten bare menn som omkommer i arbeidsulykker (Mostue et al 2020). I perioden 2015−2019 omkom kun fire kvinner (3 % av dødsfallene). Kvinner omkommer i hovedsak ikke i "klassiske" arbeidsulykker. De fleste dødsfallene skyldes vold/terror eller trafikkulykker.

Utenlandske arbeidstakere er overrepresentert i statistikken over dødsfall i norsk arbeidsliv. I perioden 2014−2017 var om lag én av tre som omkom, utenlandske arbeidstakere. Den beregnede risikoen for arbeidsskadedødsfall var 1,4 ganger høyere for utenlandske enn for norske arbeidstakere (Arbeidstilsynet 2018). Forhold som er med på å forklare dette, kan være at utenlandske arbeidstakere har mer risikofylte arbeidsoppgaver, eller de kan ha en annen sikkerhetskultur og risikoforståelse. Det kan også være språkproblemer. Dessuten er korte ansettelsesforhold og midlertidige ansettelser ofte fellestrekk ved arbeidsskadedødsfallene der utenlandske arbeidstakere har omkommet.

Analyser av registreringen av dødsulykker i Norge har vist at det er mangler ved rapporteringen (Wergeland et al 2009, Wergeland et al 2016). Arbeidstilsynets dødsårsaksstatistikk har hatt utfordringer knyttet til manglende innmelding fra arbeidsgiver, og underrapporteringen har tradisjonelt særlig gjeldt dødsfall etter veitrafikk-/transportulykker. En sentral årsak til det kan være at mange slike dødsfall har blitt vurdert som trafikkdødsfall, og ikke også som arbeidsskadedødsfall. Det kan medføre at bakenforliggende årsaker som kan knyttes til arbeidet, for eksempel trøtthet etter lang arbeidstid, har blitt undervurdert som ulykkesårsak. Arbeidstilsynet har imidlertid lagt vekt på å forbedre registerets kompletthet, særlig med tanke på transportulykker. Det antas derfor at komplettheten er høyere enn tidligere.

Litteratur

Mostue, B.A. et al. Arbeidsskadedødsfall i Norge. Utviklingstrekk 2010-2019, og analyse av årsaksfaktorer i fire næringer. KOMPASS tema nr 3, 2020, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2020.
-. Risiko for arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet. Kompass Tema Nr 1/2018, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2018.
Mostue, B.A. et al. Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg: Ulykker i bygg og anlegg - Rapport 2020. KOMPASS Tema nr 2, 2020, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2020.