Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser forekomsten av smerter i korsrygg eller nedre del av ryggen siste måned

I underkant av to av fem norske yrkesaktive opplever smerter i korsrygg eller nedre del av ryggen i løpet av en måned. Dette tilsier at om lag 925 000 yrkesaktive rapporterer dette. Om lag to av fem som oppgir slik plager rapporterer at smertene helt eller delvis skyldes nåværende jobb.  Dette innebærer at om lag 395 000 personer har slike arbeidsrelaterte plager i løpet av en måned. Forekomsten av smerter i ryggen øker med økende alder og særlig arbeidsrelaterte smerter i ryggen er mer utbredt blant yrkesaktive med kortere utdanningslengde.

Totalt sett oppgir mellom 52 og 22 prosent at de plages av smerter ryggen, avhengig av yrkesgruppe. Høyest nivå ser vi blant metallarbeidere. Andre yrkesgrupper med høy totalforekomst av plager ser vi i gruppene: pleie- og omsorgsarbeider, sykepleier, vaktmester, servitøryrker, sjåføryrker, tømrer og renholder, hvor mellom 40 og 47 prosent opplever slike plager. I flere av de samme yrkesgruppene ser vi at det er en relativt stor andel som også rapporterer at plagene helt eller delvis skyldes jobben.

Spørsmål som er stilt i LKU arbeidsmiljø: Har du i løpet av den siste måneden vært svært plaget, vært ganske plaget, litt plaget eller ikke plaget av smerter i korsryggen eller nedre del av ryggen? Hvis svaret er bekreftende: skyldes dette helt eller delvis din nåværende jobb? Svaralternativer: ja/nei.

Arbeidsmiljørelevans

Ryggplager er en vanlig årsak til sykmelding og uførepensjon i Norge. I jobbsammenheng er det dokumenter at både psykososiale og mekaniske faktorer har betydning for ryggsmerter. Tall fra LKU-A 13 viser at om lag 5 prosent eller nærmere 117 000 oppgir at de er ganske eller svært plaget av slike arbeidsrelaterte smerter i løpet av en måned .

Mekaniske eksponeringer som er vist å gi økt risiko for ryggsmerter og sykefravær grunnet slike plager, inkluderer arbeidsoperasjoner med samtidig løft, foroverbøyd stilling og rotasjon samt arbeid i foroverbøyde arbeidsstillinger uten støtte. Høye kvantitative krav, liten grad av selvbestemmelse i jobben og av ensidige arbeidsoppgaver funnet å være blant de viktigste psykososiale risikofaktor for ryggsmerter. Mange typer ryggplager kan imidlertid bedres ved tilpasset fysisk aktivitet og trening. 

En studie fra STAMI basert på landsrepresentative paneldata fra SSB's levekårsundersøkelse i 2006 og 2009, rapporterte høye jobbkrav og lav kontroll som de viktigste psykososiale risikofaktorene for korsryggsmerter. De viktigste mekaniske risikofaktorer for korsryggsmerter var løft i ubekvemme stillinger, arbeid i knestående stilling/på huk og stående arbeid mesteparten av arbeidsdagen. Studien anslår at nærmere 42 prosent av tilfellene med moderate til alvorlige korsryggsmerter var relatert til eksponering på jobb (Sterud et al. 2013). I en annen STAMI-studie av 3574 arbeidstakere i ulike organisasjoner fant man at 7 av 14 psykososiale faktorer viste en sammenheng med alvorlighetsgraden av ryggsmerter to år etter. De viktigste faktorene var opplevelse selvbestemmelse i jobben (kontroll), bemyndigende ledelse og at man opplevde nærmeste leder som rettferdig. Rollekonflikt og forutsigbarhet i jobben hadde også betydning (Christensen et al. 2011).

Litteratur

Knardahl et al. Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser. STAMI-rapport. Årg. 9, nr. 22, Oslo: STAMI, 2008.