Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser årlig forekomst av legemeldt sykefravær grunnet huddiagnoser i perioden 2010-2013

Figurene viser gjennomsnittlig årlig forekomst av legemeldt sykefraværdstakere som følge av hudlidelser på 17 dager eller mer i perioden 2010-2013.  Forekomsten av 17 dager eller mer med slik diagnose er samlet sett 4,5 ‰.  Dette innebærer at vi har om lag 9700 sykefravær på 17 dager eller i løpet av et år. Blant kvinner er forekomsten 4,7 ‰ og blant menn 4,4 ‰ og forekomsten øker med alder. Ser vi på regioner har Nord-Norge betydelig høyere forekomst enn øvrige regioner og Oslo har lavest forekomst.

Høyest fravær totalt sett finner vi i flere kvinnedominerte yrkesgrupper som frisører og renholdere hvor mer enn 80 % er kvinner, men forekomsten er lik for begge kjønn i de to gruppene. Forekomsten er også høy i yrker som operatør, håndverker i næringsmiddelproduksjon, i gruppen kokk/kjøkkenassistent og blant ufaglærte. I disse yrkesgruppene er forekomsten høyest blant menn.

Blant kvinner er sykefravær med slik diagnose lavest i gruppene sivilingeniør/ planlegger/realfagsutdannet og advokat/jurist/dommer. Blant menn er det yrkesgruppene kunstner (tekstil/musikk/scene/foto og advokat/jurist/dommer som har lavest forekomst.

Ser vi på næring er forekomsten av sykefraværstilfeller med huddiagnoser høyest i transport/lagring, i helse og sosialtjenester og i overnatting/servering.

Arbeidsmiljørelevans

Huden er kroppens største organ og er vår kontaktflate mot omgivelsene. Mange typer eksponering både i hjemmet og på arbeidsplasser kan gi hudplager. Faktorer i arbeidsmiljøet som kontakt med kjemiske stoffer og fysiske og mekaniske eksponeringer kan forårsake hudplager og -sykdommer.

Hudplager blant yrkesaktive oppgis å være om lag like utbredt i dag som for 20 år siden. Samtidig er det en nedgang i andelen som oppgir at plagene er arbeidsrelatert. På jobb kan vann, rengjøringsmidler, metaller (nikkel, krom), løsemidler/avfettingsmidler, biologisk materiale, tørr luft, kulde, varme og friksjon være assosiert med hudplager. Den mest vanlig arbeidsrelaterte hudsykdommen er kontakteksem. Den vanligste lokalisasjonen er hendene, men hudplager kan også oppstå i ansiktet og/eller på andre deler av kroppen. 

Noen eksponeringer på jobb kan også føre til elveblest (urtikaria), som er en reaksjon som kommer ganske raskt (minutter–timer) etter kontakt med ulike histaminrike matvarer og kjemiske tilsetningsstoffer og forsvinner når eksponeringen opphører. Forekomsten og årsakene til arbeidsrelaterte hudsykdommer i Norge er fortsatt lite studert, men data om arbeidsrelaterte hudplager fra forskjellige registre tyder på at kjemiske eksponeringer i arbeidsmiljøet kan gi hudsykdom (Alfonso et al. 2015).

Litteratur

Diepgen, TL. Occupational skin-disease data in Europe. Int Arch Occup Environ Health 2003; 2003;76: 331-338
Hougaard MG et al. Occupational skin diseases in hairdressing apprentices - has anything changed?. Contact Dermatitis 2015; 72(1): 40-6
Tiedemann D, Clausen ML, John SM, Angelova-Fischer I, Kezic S, Agner T. Effect of glove occlusion on the skin barrier. Contact Dermatitis 2016; 74: 2-10