Noen arbeidstakere er i sitt daglige arbeid eksponert for vann, hanskebruk eller ulike væsker på huden flere ganger i løpet av arbeidsdagen.

Vått arbeid kan defineres som arbeid hvor hendene er i kontakt med væsker i mer enn to timer i løpet av arbeidsdagen, at man vasker hendene mer enn 20 ganger per arbeidsdag, eller bruker vanntette (okklusive) hansker i mer enn to timer per arbeidsdag. Dette kan føre til forandringer i hudstrukturen, som igjen kan svekke hudens beskyttelsesbarriere ^[1]. Svekket hudbarriere kan føre til at toksiske og/eller kjemiske stoffer lettere tas opp via huden, for eksempel allergener fra rengjøringsprodukter. Vått arbeid opptrer ofte i kombinasjon med eksponering for såper og rengjøringsmidler.

Irritativ kontakteksem er den vanligste arbeidsrelaterte hudsykdommen og er i de fleste tilfeller forårsaket av vått arbeid ^[2][1]. Rødhet, tørr hud og kløe kan bli til blemmer, sprekker, avskalling og flassing. I en tidligere studie fra STAMI, basert på analyse av paneldata fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, ble det funnet at vann på huden, rengjøringsmidler, varme, tørr luft og organisk støv var risikofaktorer for selvrapporterte hudplager, og at 16 prosent av hudplagene kunne tilskrives disse eksponeringsfaktorene ^[3].

Hudkontakt med oljer, smøremidler eller skjærevæsker kan gi hudplager og eksem.

Oljer, skjærevæsker og smøremidler utvikles slik at de tåler høye temperaturer. I tillegg skal de oppfylle en rekke andre fysiske krav til yteevne og dette gjør at man tilsetter ulike tilsetningsstoffer, for eksempel antiskum, antislitasje og viskositetsforbedrende stoffer. Både selve oljene og tilsetningsstoffene kan virke irriterende og allergiframkallende på huden og føre til blant annet irritativt og allergisk kontakteksem. Høy forekomst av hudeksem er funnet hos arbeidere som håndterer olje- og boreavfall  ^[4].

Det er viktig å unngå videre eksponering for aktuelle stoffer når hudplager og/eller hudsykdommer har oppstått. Eksem kan være svært vanskelig å behandle og bli kronisk. Allergisk kontakteksem kan også spre seg til andre steder på kroppen ved manglende behandling. Kontakteksem kan følgelig føre til at man i verste fall må slutte i jobben.

Primærforebyggingen går blant annet ut på å eliminere irriterende og allergifremkallende stoffer, tekniske og organisatoriske endringer for å redusere skadelig eksponering, opplæring om risikofaktorer i arbeidet, riktig type og bruk av hansker, og bruk av fuktighetskrem. Det er viktig å være oppmerksom på at oljetilsølte hansker kan gi høyere eksponering ^[5]. Tallene som rapporteres inkluderer derfor også de som bruker hansker.

Hudkontakt med avfettingsmidler og løsemidler kan gi hudplager og eksem.

Avfettings- og løsemidler løser opp andre stoffer og brukes blant annet for å fjerne fett, maling, voks og skitt. Avfetting av metalldeler utføres ofte som forberedelse før ulike typer overflatebehandling. I kontakt med huden kan avfettings- og løsemidler minske hudens beskyttende lag av fett, noe som kan gi hudplager og eksem. Hudkontakt med avfettings- og løsemidler fører hovedsakelig til irritativ kontakteksem. Irritativ kontakteksem oppstår etter stadig kontakt med uttørrende stoffer, hvor hudens beskyttelsesbarriere skades slik at huden blir irritert, rød og sprukken. Dersom eksponeringen ikke opphører vil også dypere vev i huden bli irritert og betennelse og eksem vil oppstå. Når hudens beskyttelsesbarriere er svekket vil den bli lettere mottakelig for ytre påvirkning og hudopptaket for enkelte stoffer i kroppen kan øke betydelig ^{[6] [7]}.

Noen avfettingsmidler inneholde konserveringsmidler som kan gi allergisk kontakteksem, men ellers er hudeksponering for avfettings- og løsemidler i liten grad rapportert som årsak til allergisk kontakteksem. Det finnes noen rapporter som indikerer at hudkontakt med avfettings- og løsemidler kan føre til urtikaria (elveblest).

Hudkontakt med rengjørings- og desinfeksjonsmidler kan gi hudplager og eksem.

Rengjøringsmidler skal fjerne skitt og fett og har ofte irriterende, avfettende, allergiframkallende eller etsende virkninger på huden. I tillegg kan produktene inneholde duftstoffer eller andre tilsetningsstoffer som kan ha allergiframkallende egenskaper.

Tekniske desinfeksjonsmidler brukes til rengjøring av utstyr, inventar og flater og har som hensikt å fjerne mikroorganismer som virus, bakterier og sopp. De brukes for eksempel til desinfeksjon av rom, overflater, industrilokaler og liknende. Desinfeksjonsmidler til bruk på hud og slimhinner er mer vevsvennlige og mindre allergiframkallende, men kan gi uttørring av huden og eksem.

De som jobber med rengjøringsmidler og/eller desinfeksjonsmidler har som regel også hyppig hudkontakt med vann, noe som også kan gi hudirritasjon. Jo lengre tid hendene er våte i løpet av en arbeidsdag, desto høyere er risikoen for eksem. De mest vanlige arbeidsrelaterte hudsykdommene er allergisk og irritativ (toksisk) kontakteksem, hvor irritativ kontakteksem er mer vanlig enn allergisk. Disse kan også forekomme samtidig, og være vanskelig å skille fra hverandre. Begge typene kan forårsakes av direkte kontakt mellom huden og et kjemisk stoff.

I en tidligere studie fra STAMI, basert på analyse av paneldata fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, ble det funnet at vann på huden, rengjøringsmidler, varme, tørr luft og organisk støv var risikofaktorer for selvrapporterte hudplager ^[3]. 16 prosent av hudplagene kunne tilskrives disse eksponeringsfaktorene.

Det er viktig å unngå videre eksponering for aktuelle stoffer når hudplager og/eller hudsykdommer opptrer. Eksem kan være svært vanskelig å behandle og kan bli kronisk. Kontakteksem kan følgelig føre til at man i verste fall må slutte i jobben.

Hudkontakt med kjemikalier kan forårsake hudplager og hudsykdom.

En av hudens viktigste oppgaver er å være en beskyttende barriere mot kjemiske og biologiske stoffer, fysiske faktorer som kulde, mekaniske påkjenninger og infeksjoner. Hyppig kontakt med vann og kjemikalier kan skade hudbarrieren og forårsake hudplager og hudsykdom. De mest vanlige arbeidsrelaterte hudsykdommene er irritativ og allergisk kontakteksem. Irritativ kontakteksem er en inflammatorisk reaksjon etter gjentagende eksponering for kjemiske, fysiske og/eller mekaniske irritanter og utgjør omtrent 70-80 prosent av all kontakteksem. Allergisk kontakteksem skyldes hudkontakt med et stoff som vi er allergiske mot og som deretter igangsetter en immunologisk reaksjon i kroppen vår ^[2][8][9]. Har vi først blitt sensibilisert for et stoff som vi er allergiske mot vil selv lave konsentrasjoner kunne utløse allergiske reaksjoner dersom vi igjen blir eksponert for dette stoffet. I de fleste tilfeller er det hender, håndledd og underarmer som blir rammet.

Norske studier viser at det er mulig å redusere arbeidsrelaterte hudproblemer og langtidssykefravær ved å fjerne eller redusere hudeksponeringer på arbeidsplassen ^[10][3]. I en internasjonal konsensus ble det for første gang definert evidensbaserte standarder for forebygging av arbeidsrelaterte hudsykdommer ^[11]. Primærforebyggingen går blant annet ut på eliminering av irriterende og allergiframkallende stoffer, samt tekniske og organisatoriske endringer for å redusere skadelig eksponering, opplæring om risikofaktorer, riktig hanskebruk/verneutstyr og bruk av fuktighetskrem.

Håndtering av levende og døde dyr er assosiert med infeksjonssykdommer og hud- og luftveisreaksjoner.

Håndtering av levende og døde dyr, fjærkre, fisk og skalldyr er assosiert med infeksjonssykdommer og allergiske og ikke allergiske hud- og luftveisreaksjoner inkludert zoonoser (smitte fra dyr til mennesker). Eksponering kan skje ved hudkontakt eller ved innånding av små partikler med allergener fra fjær, hår, mikroorganismer, proteiner og skall fra dyrene.

I sjømatnæringen har blant annet allergeneksponering ved håndtering av fisk, skalldyr og produksjon av fiskemel blitt undersøkt. Arbeidstakere kan eksponeres for allergener, mikroorganismer og endotoksiner under håndtering av marine ingredienser, men eksponeringsnivåer og potensielle helseeffekter er lite undersøkt. Studier i den tradisjonelle sjømatnæringen har vist at eksponering ved håndtering av fisk og krepsdyr er assosiert med symptomer fra øvre og nedre luftveier, redusert lungefunksjon og hudproblemer. Allergiske og overfølsomhetsreaksjoner er også funnet hos arbeidere eksponert for fiskemel i fiskemelfabrikker samt i dyrefôrproduksjon ^[12][13][14].

Forurensninger i gårdsmiljøet, oppvekst på gård og allergisk sensibilisering er de viktigste kjente faktorene for utvikling av astma og allergi hos bønder. Husdyrbønder har økt risiko for kronisk bronkitt, kols og redusert lungefunksjon. Ammoniakk, hydrogensulfid, uorganisk og organisk støv kan være årsaken, men spesifikke biologiske stoffer kan ikke utelukkes ^[15]. Biologiske agens synes å være viktigst for utvikling av astma og allergi i landbruket. Forekomsten av legediagnostisert astma har vist seg å være lavere hos bønder enn i den generelle befolkningen, mens atopi var mer likt fordelt. Atopi, en arvelig predisposisjon i immunsystemet for å utvikle hypersensitive reaksjoner, er sannsynligvis den viktigste risikofaktoren for utvikling av astma og allergi. Disse resultatene kan tyde på at eksponering i landbruket kan ha en beskyttende effekt mot astma men ikke mot atopi. En lavere forekomst av astma kan også forklares ved at det er en seleksjon ut av yrket ved at astmatiker velger å ikke være gårdbrukere eller slutter som gårdbruker. En slik seleksjon ble vist hos norske bønder men det forklarer kun en mindre del av den lavere astmaforekomsten. Effekten av en sådan seleksjon på atopiforekomsten vil være mindre, fordi atopiske individer ikke behøver å ha utviklet allergisk sykdom ^[16][17][18].

Enkelte gule stafylokokker er motstandsdyktige mot de mest brukte antibiotikatypene. Disse kalles meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) og smitter mellom dyr, mellom dyr og mennesker og mellom mennesker. De fleste som er smittet av MRSA, blir ikke syke, men personer med nedsatt immunforsvar kan få alvorlige infeksjoner som kan være vanskelige å behandle. Det er derfor viktig å unngå at smitte sprer seg til sykehus og sykehjem^[19]. Dyreassosiert MRSA er vanligst å finne hos svin, men kan også finnes hos fjørfe, storfe, småfe, hund, katt og hest. Bakterien kan vokse på slimhinnene til friske griser og har spredt seg i grisebesetninger rundt i verden. Mennesker som arbeider med dyr, kan derfor bli utsatt for denne smitten. Mattilsynet har siden 2014 overvåket MRSA i svinedyrbesetningen i Norge. Foreløpig er forekomsten liten ^[20] .

Ved arbeid med forsøksdyr er allergi den hyppigste helseskaden som oppstår, og typiske luftveiseffekter inkluderer allergisk betennelse i neseslimhinnen, øyekatarr og astma, mens elveblest (urtikaria) er den vanligste hudreaksjonen. Allergi utvikles særlig overfor proteiner i dyrenes urin, hud, spytt og pels. De allergiframkallende proteinene (allergener) kan feste seg til og spres med støvpartikler. For noen kan mer alvorlige helseskader som kronisk astma eller anafylaktisk sjokk oppstå ved arbeid med forsøksdyr. Hvorvidt den immunologiske responsen på allergeneksponering fører til utvikling av astma og allergi avhenger blant annet av individuell følsomhet, eksponeringstid og -nivå, samt tilstedeværelse av andre modulerende agens som for eksempel endotoksin. Andre risikofaktorer ved arbeid med laboratoriedyr er blant annet bittskader, infeksjoner og belastningsskader ^[21].

Eksponering for mikroorganismer og mikrobielle komponenter fra kloakk, slam og fordervet avfall kan gi luftveisplager, mageplager og hodepine.

Håndtering av kloakk, avløpsvann, slam og fordervet avfall medfører risiko for eksponering for blant annet toksiske gasser og mikroorganismer som bakterier, virus og mikrobielle komponenter. Når forurensningene pustes inn eller kommer i kontakt med slimhinner, kan det oppstå helseplager som irritasjoner i luftveiene, hodepine og mageplager, men også sykdommer som astma og kols. Typisk gjelder dette ved arbeid i tilknytning til vann- og kloakkrensing, slamsuging, spyling av rør, rengjøring og tømming av kummer/fettutskillere, avfallshåndtering, kildesortering, gjenvinning og kompostering.

De siste 20 årene er det gjennomført flere norske undersøkelser av eksponering og helserisiko ved arbeid på anlegg hvor det utføres kildesortering og kompostering. Renovatører som håndterer avfall og komposteringsarbeidere på komposteringsanleggene har vært i fokus. Arbeidere som håndterer husholdningsavfall som matavfall kan eksponeres for høye konsentrasjoner av mikroorganismer som bakterier og soppsporer, samt mikrobielle komponenter som endotoksin (fra Gram-negative bakterier) og β-glucaner (fra soppsporer). Arbeidstakere som håndterer kompost kan eksponeres for høye konsentrasjoner av actinomyceter som er en sporedannende Gram-positive bakterier, og i mindre grad soppsporer og bakterier med endotoksiner^{[22][23][24][25]}. Funn fra studiene utført av STAMI viser at eksponering for mikroorganismer og mikrobielle komponenter fra de undersøkte miljøene i hovedsak vil gi plager fra luftveiene, alt fra lette irritasjonsplager, influensalignende plager med feberreaksjoner (Organic Dust Toxic syndrom (ODTS)) til mer alvorlige luftveisplager som astma, allergi og eventuelt luftveisobstruksjon.

Renovasjonsnæringen er i kontinuerlig utvikling på grunn av økende behov for sortering og gjenvinning. Ny teknologi, for eksempel optisk sortering der plastposer sorteres ved hjelp av trykkluft, medfører nye eksponeringsscenarioer som ikke har blitt undersøkt tidligere. STAMI har nylig utført en pilotstudie av eksponering for biologiske faktorer ved sentralsorteringsanlegg av både husholdningsavfall og industriavfall, og den viste at nyutviklet teknologi ikke nødvendigvis bidrar til å holde arbeidstakernes eksponering under kontroll. Rundt 80 prosent av eksponeringsmålingene for endotoksiner og soppsporer var over anbefalte grenseverdier, noe som gir risiko for at betennelsessystemene i kroppen blir aktivert. Nivåene var langt over nivået hvor helseplager kan forekomme. I et annet prosjekt som kartlegger eksponering og helseeffekter ved gjenvinning av avfall fra oljeboring, har STAMI funnet et høyt antall bakterier i både boreslam og slopvann (blanding av saltvann og olje), noe som kan medføre risiko for infeksjonssykdom ved håndtering. Det er igangsatt et nytt prosjekt som tar for seg eksponering og helseeffekter i grønne jobber, og som ser på håndteringen av avfallssortering og gjenvinning og hvordan dette påvirker helsen til arbeidstakerne. Ved å studere den biologiske eksponeringen i arbeidsmiljøene, helsestatus og inflammatoriske markører hos arbeidstakerne vil dette prosjektet bidra til å identifisere tiltak for å redusere helseskadelige eksponeringer.

Avløpsvann er vann som er brukt i husholdninger, industri og annen virksomhet, og som må transporteres bort og renses forsvarlig før utslipp til naturen. I 2019 ble avløpet til 85% av befolkningen tatt hånd om at 2 710 store kommunalt/interkommunalt eide avløprenseanlegg, mens avløpet til de resterende 15% ble tatt hånd om av private, eller mindre anlegg ^[26]. Slammet fra avløpsrenseprosessen gjenbrukes i stor grad som gjødsel og jordforbedringsmiddel i jordbruket og på grøntarealer. Eksponering og helseeffekter på luftveier og sentralnervesystem er kartlagt blant arbeidstakergrupper som håndterer avløpsvann, som utfører arbeider tilknyttet avløpsnettet og pumpestasjoner og ved transport av kloakkslam og septik i flere STAMI-prosjekt. Resultatene viste at eksponering for endotoksin var moderat, men at høye eksponeringer kan forekomme, spesielt ved spyling/rengjøring. Støveksponering var lav. I avløpsvannet foregår det biologiske og kjemiske nedbrytningsprosesser av det organiske materialet hvor det kan utvikles gasser. Hydrogensulfid (H2S), karbondioksid (CO2), metan (CH4) og ammoniakk (NH3) er blant de vanligste. Det er avdekket høye konsentrasjoner av hydrogensulfidgass ved tømming av septiktanker og henting av slam ^[27]. I miljøer hvor det håndteres kloakk og septikk rapporteres også mage-tarmplager som kvalme og diaré. Disse arbeidstakerne rapporterer også om plager fra sentralnervesystemet som hodepine, trøtthet og konsentrasjonsvansker.

Blod, spytt, avføring, urin og biologisk vev fra mennesker eller dyr, brukt medisinsk engangsutstyr, patologisk avfall og kontaminerte tekstiler kan inneholde smittestoffer som for eksempel virus, bakterier, sopp og parasitter. Disse deles inn i ulike smitterisikogrupper ut fra den infeksjonsfaren de representerer.

Eksponering kan skje ved at partikler eller dråper (bioaerosol) pustes inn eller svelges, ved hudkontakt med smitteoverflater eller ved gjennomtrengning av huden etter stikk-, kuttskade eller bitt. Smitte kan overføres direkte ved kontakt med avføring, blod, spytt eller andre kroppsvæsker fra mennesker eller dyr som har en infeksjonssykdom, eller som er smittebærere uten å være syke. Den kan også overføres indirekte fra kontaminerte overflater, vann, kloakk, søppel, klær og liknende. Smittsomme mikroorganismer kan forekomme i for eksempel sykehus, tannlegekontorer, laboratorier og barnehager og innenfor jordbruk, husdyrhold, næringsmiddelindustri, renhold, renovasjon og avløp.

Arbeidstilsynet gir overordnede anbefalinger om vaksinasjon for å beskytte arbeidstakere mot smitte de kan utsettes for på jobb. Yrkesvaksinasjon kan også gis for å hindre at arbeidstakere sprer smitte videre eller for å redusere sykefravær og opprettholde beredskapen og kapasiteten på arbeidsplassen ^[28]. Det er frivillig å ta anbefalte vaksiner.

I 2020–2021 har smittebildet i betydelig grad dreid seg om covid-19 (koronaviruset). Selv om dette generelt sett er et folkehelseproblem, er det enkelte yrkesgrupper som er mer utsatt for å bli smittet på jobb enn andre. I en studie fra Folkehelseinstituttet ^[29] har man studert hvorvidt enkelte yrker har økt risiko for å få covid-19. Data om covid-19 ble hentet fra Beredt-C19-registeret. Forskerne fant at helsepersonell som tannleger, sykepleiere og leger samt ulike sjåføryrker hadde høyest forekomst i den første bølgen (februar−juli 2020). I den andre bølgen (juli−desember 2020) hadde ansatte i serveringsbransjen, som bartendere og servitører, noe mer smitte enn gjennomsnittet. Både helsepersonell og sjåfører, med unntak av taxisjåfører, lå derimot omtrent på samme nivå som øvrige. I bølge tre (januar–mars 2021) var serverings- og kollektivtransportbransjen fortsatt mest utsatt. Studien sier ikke noe om hvor smitten har skjedd. Yrkesforskjeller kan derfor også skyldes smitte på fritiden, eller at noen yrkesgrupper tester seg oftere enn andre ^[30].

Noen arbeidstakere er i sitt daglige arbeid utsatt for biologiske materialer, og disse kan være både smittsomme og ikke-smittsomme.

Smittsomme biologiske faktorer inkluderer virus, bakterier, parasitter og sopp. Disse deles inn i ulike smitterisikogrupper ut fra den infeksjonsfaren de representerer. Du kan lese mer om smittegrupperisikoer i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Eksponering kan skje ved at partikler eller dråper (bioaerosol) pustes inn eller svelges, ved hudkontakt med smitteoverflater eller ved gjennomtrengning av huden etter stikk-/kuttskade eller bitt. Smitte kan overføres direkte ved kontakt med avføring, blod, spytt eller andre kroppsvæsker fra mennesker eller dyr som har en infeksjonssykdom, eller som er smittebærere uten å være syke. Den kan også overføres indirekte fra kontaminerte overflater, vann, kloakk, søppel, klær og liknende. Smittsomme mikroorganismer kan forekomme i for eksempel sykehus, tannlegekontorer, laboratorier og barnehager og innenfor jordbruk, husdyrhold, næringsmiddelindustri, renhold, renovasjon og avløp. Arbeidstilsynet gir overordnede anbefalinger om vaksinasjon for å beskytte arbeidstakere mot smitte de kan utsettes for på jobb. Yrkesvaksinasjon kan også gis for å hindre at arbeidstakere sprer smitte videre eller for å redusere sykefravær og opprettholde beredskapen og kapasiteten på arbeidsplassen. Det er frivillig å ta anbefalte vaksiner. Du kan lese mer om yrkesvaksinasjon på Folkehelseinstituttets nettsider.

Ikke-smittsomme biologiske faktorer omfatter levende og døde bakterier, virus, sporer og fragmenter av sopp og bakterier, pollen og midd og deler av disse som endotoksiner, mykotoksiner, glukaner og liknende. Det omfatter også fragmenter av trestøv, kornstøv, melstøv og dyrehår. Eksponering kan medføre irritasjon og obstruksjon i luftveiene, høysnue/rhinitt, kols og astma som kan være allergisk og ikke-allergisk betinget. Jordbruk, skogbruk, sagbruk, avløp og renovasjon (kompostering av husholdningsavfall, rensing av avløpsvann) og næringsmiddelindustri (kornsilo, bakerier, skalldyr- og fiskeindustri) er eksempler på næringer hvor eksponeringer forekommer.

Innånding av tobakksrøyk kan være irriterende for slimhinnene i luftveiene og medføre økt risiko for hjerte- og karsykdom og kreft.

Ved passiv røyking blir man utsatt for de samme helseskadelige stoffene som ved aktiv røyking, om enn i lavere grad. Både røyken som kommer direkte fra sigaretten og den som blir pustet ut igjen er helseskadelig. Røyken irriterer slimhinnene i luftveiene og kan gi luftveisplager med hoste, sår hals og tung pust. Personer med astma har økt risiko for å få astmaanfall hvis de utsettes for tobakksrøyk. Ved eksponering over lang tid, er det en forhøyet risiko for lungekreft og hjerte-karsykdom.

Hovedregelen i tobakkskadeloven ^[31], er at luften i lokaler og transportmidler der allmennheten har adgang, skal være røykfri. Loven gjelder ikke utendørs, i private hjem eller i beboelsesrom i institusjon. Dette kan medføre at hjemmetjenesten og de som arbeider i institusjoner kan blir utsatt for passiv røyking i sitt arbeid. Arbeid på bygge- og anleggsplasser foregår ofte i uteområder, noe som gjøre det vanskeligere å håndheve røykeforbudet.

Målinger av bar- og restaurantarbeidere før og etter røykeforbudet, viser bedre lungefunksjon og mindre totalstøv etter røykeforbudet^[32][33]. I en review artikkel publisert i 2022 ble det funnet å være en sammenheng mellom passiv røyking og kreft i munnhulen, og sammenhengen var størst blant de som hadde vært eksponert for passiv røyk i mer enn 10-15 år ^[34].