Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andel yrkesaktive født i 1967-76 behandlet i spesialisthelsetjenesten for astma og kols

Data fra Norsk pasientregister (NPR) viser at 4,1 pr. 1000 yrkesaktive født i perioden 1967–76, dvs. de som var 33–42 år i 2009, ble behandlet for astma (J45-J46, ICD-10) i spesialisthelsetjenesten i perioden 2008-2010. Dette innebærer at i overkant av 2000 personer ble behandlet. I denne aldersgruppen forekommer astma oftest blant lege-/tannlegesekretærer, apotekteknikere, ufaglærte, operatører i næringsmiddel-industrien og blant renholdere.

De samme dataene viser at tilsvarende tall for kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS, J44, ICD-10) var 0,7 pr. 1000, svarende til om lag 350 personer behandlet i perioden. Mannsdominerte yrker som vei-/anleggs-/stein-/ og murarbeider, sjåfør, mannskap (bil/anlegg/skip), mekaniker, sveiser, plate-/og verkstedarbeider, prosessoperatør og rørlegger, bygg-håndverkere og sysselsatte i landbruk/fiske og oppdrett er de som oftest blir behandlet i spesialisthelsetjenesten.

Sammenlikner vi disse dataene med luftveisplager rapportert i hele yrkesbefolkningen i LKU-A 2013, ser vi et sammenfallende mønster knyttet til opphopning av luftveisplager i enkelte yrkesgrupper. Tilsvarende finner vi et tilsvarende mønster når vi sammenligner KOLS i denne aldersgruppen med legemeldt sykefravær på 17 dager eller mer grunnet kronisk bronkitt og KOLS blant alle arbeidstakere.

Arbeidsmiljørelevans

Hvert syvende tilfelle av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) kan skyldes arbeidet. KOLS gir betydelig funksjonshemming og er en hyppig dødsårsak. Arbeidsrelatert astma omfatter både forverring av tidligere astma samt arbeidsbetinget astma hvor eksponering på arbeidsplassen er årsaken til sykdommen. 

KOLS er en sykdom som karakteriseres av obstruksjon i luftveiene, det vil si at luftveiene er vedvarende trange som følge av at hevelser og unormalt mye slimproduksjon i de små bronkiegrenene hemmer luftstrømmen. Lungevevet kan også være mindre elastisk enn før. I tillegg har de fleste med KOLS mer eller mindre emfysem, noe som innebærer at lungeblærene er skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen. KOLS-pasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene er betente og reaktive. Under anfallet trekker luftrørsgrenene seg sammen, slik at det blir enda trangere i brystet. Særlig blir det tungt å puste ut. Ulike irriterende stoffer og virusinfeksjoner kan utløse slike anfall. Kronisk hoste og oppspytt om morgenen er de første tegnene på KOLS. Ved fysisk anstrengelse blir en tungpusten og får hoste. Ved mer alvorlige tilstander kan en få problemer også i hvile. Sykdommen gir betydelig funksjonshemming. Har man først utviklet KOLS, kan ikke behandling reparere den tapte lungefunksjonen, men fjerning av eksponering kan bremse forverring av sykdom og ytterligere tap av lungefunksjon.

Forekomsten av KOLS er usikker da den må beregnes fra helseundersøkelser og andre relevante kilder. Beregningene baseres på rapportering av luftveissymptomer og målinger av lungefunksjon. Ulik vurdering av symptomer, lungefunksjon og hvilke utvalg en undersøker, vil kunne føre til betydelig variasjon i beregninger av forekomst av KOLS i en befolkning. Det er estimert at det er 200 000 som har KOLS i Norge, men den reelle forekomsten kan være langt høyere. Forekomsten er høyest hos eldre menn. Røyking er den vanligste årsaken og forklarer to av tre tilfeller. 

Arbeidsrelatert KOLS oppstår ved eksponering for skadelige partikler og gasser i arbeid, også hos ikke-røykere. Studier fra andre land viser at om lag 25-45 prosent av pasientene med KOLS er aldri-røykere. Mens eksponering for avgasser ved forbrenning av biomasse er den viktigste ikke-tobakksrelaterte årsaken til KOLS globalt, antas eksponering i arbeid å være blant de viktigste i Norge, (Salvi SS et al 2009, Lamprecht B et al 2011). Det er kjent at 15 prosent av alle KOLS-tilfeller i Europa og USA er arbeidsrelatert, og det antydes at for ikke-røykere kan det være snakk om opp mot 40 prosent. Det er en additiv effekt av røyking og eksponering i arbeid, (Blanch PD 2012, Balmes J et al 2003). Beregninger viser at det vil oppstå 3 000 nye tilfeller og dø om lag 200 personer som følge av arbeidsrelatert KOLS i Norge hvert år, Leira HL 2011. Eksponering for en rekke organiske og uorganiske partikler og gasser i arbeid kan gi KOLS også ved dagens eksponeringsnivåer, Fell AK et al 2014.

Astma som oppstår i voksen alder, kan tilskrives eksponering i arbeid i ca. 10 – 15 prosent av tilfellene og er i dag den hyppigste arbeidsbetingede lungesykdom i Europa og Nord-Amerika (Aasen & Kongerud 2014, Blanc & Toren 1999). Yrkesastma blir definert som en variabel luftstrømshindring som skyldes at personen er eksponert for luftbåret støv eller luftbåren gass, damp eller røyk på arbeidsplassen. Vel 350 forskjellige eksponeringer er kjent som årsaker til allergisk arbeidsrelatert astma. Eksponering for sensibiliserende stoffer er den dominerende risikofaktor for arbeidsbetinget astma (Vandenplas 2011). Disse stoffene har forskjellig allergen potens, noe som har betydning for astmarisikoen. 

Atopi er en kjent risikofaktor for allergisk arbeidsrelatert astma, men bare for høymolekylære allergener, hovedsakelig proteiner. Betydning av røyking for utvikling av tilstanden er uavklart. Forskjellige HLA-typer har vært assosiert med variasjon i sensibiliseringsrisiko for enkelte agenser, men foreløpig synes disse funnene å ha begrenset praktisk betydning. Forskjellige typer av studier har vist variasjon i forekomst av arbeidsrelatert astma.

Astma i arbeidslivet er for lite påaktet og blir utilfredsstillende håndtert både i Norge og internasjonalt. I Norge rapporteres yrkesastma hyppigst fra aluminiumsindustrien og blant bakere, billakkerere, sveisere og platearbeidere, frisører, landbrukere, sykepleiere og renholdere. Dette er yrker med blandingseksponering for ulike typer støv, røyk, gass eller damp. Opptil 70 prosent av astmatikere i arbeid kan bli verre på arbeid og bedre når de er borte fra arbeid (Leira 2006). For bare 15 prosent av dem var sykdommen meldt som yrkessykdom til Arbeidstilsynet. Det er betydelig underrapportering av arbeidsrelatert astma. Dette skyldes trolig at leger har for lite kunnskap om arbeidsmedisin (Leira 2008). 

Forebygging av astma kan oppnås ved kontroll med forekomsten av astmafremkallende stoffer på arbeidsstedet. Ved at nye tilfeller av astma blir raskt identifisert og tatt hånd om, kan man forhindre at sykdommen blir kronisk. Populasjonsstudier kan gi verdifull informasjon, men innebærer risiko for feilklassifisering av eksponering og sykdomsdiagnose. Det er i slike studier spesielt problematisk å differensiere mellom forskjellige undergrupper, slik som arbeidsforverret versus arbeidsbetinget astma (Aasen & Kongerud 2014).

Litteratur

Stami. Faktaark KOLS. Faktaark/-02, Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2009.
Fell AK et al. Work-related COPD. Tidsskrift for den norske legeforening 2014; 134: 2158-63
Leira HL. Kols – ikke bare hos røykere. Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131: 1756-7
Wergeland E. Arbeidsrelatert astma og kols – forsømt og oversett. Tidsskrift for Den norske legeforeining 2008; 128: 2691
Aasen TO, Kongerud J. Arbeidsrelatert astma – diagnostikk og oppfølging. Tidsskr Nor Laegeforen 2014; 134(20): 1955-9