Søk
Nakke- og skuldersmerter
Smerter i nakke og skuldre er utbredt blant sysselsatte. Årsakene er ofte sammensatte, og både mekaniske og psykososiale forhold på jobben er av betydning.
Arbeidsmiljøforhold spiller en rolle både når det gjelder akutte og forbigående plager, og også når det gjelder utviklingen av kroniske og langvarige nakke- og skulderplager.
Det er god dokumentasjon på at jobben er av betydning for smerter i nakke og skuldre. Forskning fra STAMI viser at om lag ett av fire tilfeller av moderate til alvorlige nakke- og skuldersmerter i den norske yrkesbefolkningen kan tilskrives mekaniske og psykososiale arbeidsmiljøforhold [1].
Statiske og repetitive arbeidsoppgaver som ensidige arm- og håndbevegelser, arbeid med armene hevet over skulderhøyde og arbeid med hodet framoverbøyd medfører belastning på nakke- og skuldermuskulatur og kan gi nakke- og skulderplager [2]. Forskning på norske arbeidstakere viser også at det å oppleve høy grad av rollekonflikter, høye kvantitative jobbkrav og lav grad av støttende ledelse i arbeidet, øker risikoen for nakkesmerter [3][1].
Les mer LukkNakkelidelser behandlet i spesialisthelsetjenesten
Norsk pasientregister er et register som inneholder opplysninger om alle behandlinger i spesialisthelsetjenesten (dvs. sykehus og private avtalespesialister). Figuren viser behandlinger for nakkelidelser. Det er her ikke mulig å skille ut arbeidsrelaterte lidelser. I den grad overhyppighet av plager og sykdom påvises der hvor man også finner en høy eksponering for arbeidsmiljøfaktorer som kan forårsake disse, vil det være rimelig å tolke dette som et indirekte mål på arbeidsrelasjon.
Kunnskapsoppsummering: Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel-og skjelettplager – en kunnskapsstatus
-
Sterud, T., Johannessen, H. A., Tynes, T. Work-related psychosocial and mechanical risk factors for neck/shoulder pain: a 3-year follow-up study of the general working population in Norway.Int Arch Occup Environ Health. 2014;87(5):471
-
Veiersted KB, Knardahl S, Wærsted M. Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel-og skjelettplager – en kunnskapsstatus. Rapport nr. 6 [Internett]. Oslo: STAMI-rapport; 2017 [hentet 5. oktober 2022]; Tilgjengelig fra: https://stami.brage.unit.no/stami-xmlui/handle/11250/2477382.
-
Christensen, J. O., Knardahl, S. Work and neck pain: a prospective study of psychological, social, and mechanical risk factors.Pain. 2010;151(1):162
Muskel- og skjelettsmerter
Muskel- og skjelettsmerter har stor betydning for sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Både mekaniske og psykososiale arbeidsmiljøforhold er av betydning.
Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettsmerter indikerer at faktorer i arbeidsmiljøet enten er en mulig direkte årsak til plagene, eller at de bidrar til å forverre allerede eksisterende plager. Tradisjonelt sett har arbeidsrelaterte muskel- og skjelettsmerter blitt forbundet med mekaniske arbeidsbelastninger som ugunstige arbeidsstillinger, gjentakende bevegelser og tunge løft [2]. Senere års forskning viser at også organisatoriske og psykososiale faktorer på arbeidsplassen er av betydning. Tidspress, rollekonflikter og lav jobbkontroll har betydning for muskel- og skjelettsmerter.
Studier av den norske yrkesbefolkningen har vist at stor arbeidsmengde, lite støttende ledelse samt arbeid med bøyd nakke og løft i ubekvemme stillinger er de viktigste risikofaktorene for muskel- og skjelettsmerter [4][1].
Les mer LukkSykefravær grunnet muskel- og skjelettlidelser
Sykefraværet kan være en konsekvens av at muskel- og skjelettplagene gjør det vanskelig å utføre de arbeidsoppgavene som kreves i jobben. Muskel- og skjelettlidelser utgjør den største andelen av det legemeldte sykefraværet i Norge. Forskning viser at det er et betydelig potensial for å redusere sykefravær [5][6][7]. Dette potensialet ligger blant annet på hver enkelt arbeidsplass i form av det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.
Oppbrukte sykepengerettigheter grunnet muskel- og skjelettlidelser
Dersom en sykmeldt person ikke har kommet tilbake i arbeid innen ett år, er sykepengerettighetene brukt opp. Oppbrukte sykepengerettigheter gir informasjon om hvilke grupper som kan være på vei ut av arbeidslivet.
-
Sterud, T., Johannessen, H. A., Tynes, T. Work-related psychosocial and mechanical risk factors for neck/shoulder pain: a 3-year follow-up study of the general working population in Norway.Int Arch Occup Environ Health. 2014;87(5):471
-
Veiersted KB, Knardahl S, Wærsted M. Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel-og skjelettplager – en kunnskapsstatus. Rapport nr. 6 [Internett]. Oslo: STAMI-rapport; 2017 [hentet 5. oktober 2022]; Tilgjengelig fra: https://stami.brage.unit.no/stami-xmlui/handle/11250/2477382.
-
Sterud, T., Tynes, T. Work-related psychosocial and mechanical risk factors for low back pain: a 3-year follow-up study of the general working population in Norway.Occup Environ Med. 2013;70(5):296
-
Knardahl, Stein, Sterud, Tom, Nielsen, Morten Birkeland, Nordby, Karl-Christian Arbeidsplassen og sykefravær-Arbeidsforhold av betydning for sykefravær.Tidsskrift for velferdsforskning. 2016;19(02):179
-
Sterud, T. Work-related mechanical risk factors for long-term sick leave: a prospective study of the general working population in Norway.Eur J Public Health. 2014;24(1):111
-
Aagestad, C., Johannessen, H. A., Tynes, T., Gravseth, H. M., Sterud, T. Work-related psychosocial risk factors for long-term sick leave: a prospective study of the general working population in Norway.J Occup Environ Med. 2014;56(8):787
Søvnvansker
Søvnvansker er et spesielt stort problem blant skiftarbeidere.
Søvnvansker som vedvarer over tid (insomni) kjennetegnes ved innsovningsproblemer, oppstykket søvn, for tidlig oppvåkning, eller en kombinasjon av disse. Tap av søvn, både i form av redusert mengde og kvalitet, forstyrrer kroppens restitusjonsmekanismer og kan føre til tap av funksjon på dagtid [8].
Vedvarende søvnvansker påvirker både arbeidsutførelse og arbeidsdeltakelse. Observasjonsstudier viser at sysselsatte med søvnvansker oftere har redusert arbeidsevne [9], et høyere sykefraværsnivå [10], og en større risiko for arbeidsuførhet [11], sammenlignet med personer uten søvnvansker. En kunnskapsoppsummering av observasjonsstudier viser at sysselsatte med søvnvansker også har en høyere risiko for å bli utsatt for arbeidsulykker og estimerte at 13 prosent av arbeidsulykkene kan tilskrives søvnvansker [12].
Samtidig viser forskningen at ulike typer arbeidsmiljøforhold kan påvirke risikoen for å utvikle søvnvansker. Den best dokumenterte sammenhengen er med nattarbeid, hvor årsakssammenhengen mellom nattarbeid, endret døgnrytme, og søvnvansker har vært etablert i lang tid [13]. Flere studier viser også at ulike organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer kan påvirke risikoen for søvnproblemer, blant disse er flere studier fra STAMI med utgangspunkt i data fra den norske yrkesbefolkningen [14][15][16]. Det å utsettes for mobbing på arbeidsplassen ble identifisert som en viktig faktor for utvikling av søvnvansker i en av de norske studiene [16]. Dette samsvarer med resultatet av en kunnskapsoppsummering på feltet [17]. En annen av de norske studiene fant at ulike psykososiale arbeidsmiljøfaktorer ser ut til å påvirke søvnen til menn og kvinner forskjellig. Høye emosjonelle krav, lav sosial støtte, ubalanse mellom innsats og belønning, samt vold og trusler om vold var forbundet med økt risiko for å utvikle søvnproblemer blant menn. For kvinner hadde rollekonflikt og ubalanse mellom krav på jobben og forpliktelser i familien størst betydning. Resultatene i studien pekte også i retning av at at forhold på jobben og søvnvansker kan være gjensidig relatert, hvilket kan bidra til en ond sirkel der ugunstige faktorer i arbeidsmiljøet bidrar til søvnproblemer som igjen kan øke sannsynligheten for å oppleve det psykososiale arbeidsmiljøet som belastende.
Les mer LukkSøvnforstyrrelser behandlet i spesialisthelsetjenesten
Norsk pasientregister er et register som inneholder opplysninger om alle behandlinger i spesialisthelsetjenesten (dvs. sykehus og private avtalespesialister). Figuren viser behandlinger for søvnforstyrrelser. Det er her ikke mulig å skille ut arbeidsrelaterte lidelser. Det foreligger ikke informasjon om arbeidsrelasjon, men høy forekomst av søvnforstyrrelser i enkelte yrkes- og næringsgrupper kan gi informasjon om en mulig sammenheng.
-
Krause, A. J., Simon, E. B., Mander, B. A., Greer, S. M., Saletin, J. M., Goldstein-Piekarski, A. N., Walker, M. P. The sleep-deprived human brain.Nat Rev Neurosci. 2017;18(7):404
-
Kessler, R. C., Berglund, P. A., Coulouvrat, C., Hajak, G., Roth, T., Shahly, V., Shillington, A. C., Stephenson, J. J., Walsh, J. K. Insomnia and the performance of US workers: results from the America insomnia survey.Sleep. 2011;34(9):1161
-
Sivertsen, B., Overland, S., Pallesen, S., Bjorvatn, B., Nordhus, I. H., Maeland, J. G., Mykletun, A. Insomnia and long sleep duration are risk factors for later work disability. The Hordaland Health Study.J Sleep Res. 2009;18(1):122
-
Sivertsen, B., Overland, S., Neckelmann, D., Glozier, N., Krokstad, S., Pallesen, S., Nordhus, I. H., Bjorvatn, B., Mykletun, A. The long-term effect of insomnia on work disability: the HUNT-2 historical cohort study.Am J Epidemiol. 2006;163(11):1018
-
Uehli, K., Mehta, A. J., Miedinger, D., Hug, K., Schindler, C., Holsboer-Trachsler, E., Leuppi, J. D., Kunzli, N. Sleep problems and work injuries: a systematic review and meta-analysis.Sleep Med Rev. 2014;18(1):61
-
Lie, J. A. S., Arneberg, L., Goffeng, L. O., Gravseth, H. M., Lie, A., Ljoså, C. H., Matre, D. Arbeidstid og helse. Oppdatering av en systematisk litteraturstudie. Oslo: STAMI-rapport; 2014
-
Johannessen, H. A., Sterud, T. Psychosocial factors at work and sleep problems: a longitudinal study of the general working population in Norway.Int Arch Occup Environ Health. 2017;90(7):597
-
Vleeshouwers, J., Knardahl, S., Christensen, J. O. Effects of Psychological and Social Work Factors on Self-Reported Sleep Disturbance and Difficulties Initiating Sleep.Sleep. 2016;39(4):833
-
Nielsen, M. B., Pallesen, S., Einarsen, S. V., Harris, A., Rajalingam, D., Gjerstad, J. Associations between exposure to workplace bullying and insomnia: a cross-lagged prospective study of causal directions.Int Arch Occup Environ Health. 2021;94(5):1003
-
Nielsen, M. B., Harris, A., Pallesen, S., Einarsen, S. V. Workplace bullying and sleep – A systematic review and meta-analysis of the research literature.Sleep Med Rev. 2020;51:101289
Psykisk utmattet etter jobb
Psykisk utmattelse etter jobb kan være et uttrykk for en belastende arbeidssituasjon som over tid kan øke risikoen for jobbrelatert utbrenthet.
Perioder eller dager der man opplever å være emosjonelt eller psykisk utmattet etter endt arbeidsdag er helt vanlig blant friske personer. I den norske yrkesbefolkningen forekommer dette oftere blant personer som opplever en høy arbeidsmengde på jobben, høy arbeidsmengde utenfor arbeidstid og som har lite tid til å hente seg inn [18].
Psykisk eller emosjonell utmattelse kan opptre alene eller sammen med andre tanker og følelser. Jobberelatert utbrenthet er et begrep som brukes innen forskning til å beskrive en tilstand der utmattelse opptrer sammen med tanker og følelser knyttet til kynisme, likegyldighet og ineffektivitet ovenfor jobben. Folk flest kjenner denne tilstanden som «det å være utbrent». For eksempel kan høy grad av psykisk og emosjonell utmattelse på grunn av for høy arbeidsmengde i kombinasjon med lite hvile føre til at personen igangsetter strategier for å dempe ubehaget, som å distansere seg kognitivt og emosjonelt fra arbeidet, kollegaer, og kunder. Dette kan igjen føre til kynisme og likegyldighet ovenfor jobben og til at man opplever seg selv som ineffektiv og lite kyndig, eller at man opplever redusert motivasjon eller mestringsfølelse, føler at man ikke strekker til, eller tenker at jobben man gjør ikke er viktig.
Utbrenthet har ingen egen kode i medisinske diagnosesystemer og er derfor vanskelige å forske på og overvåke utviklingen av. Når en person har symptomer sammenfallende med beskrivelsen av jobbrelatert utbrenthet, og det foreligger et medisinsk grunnlag for sykefravær, så benytter mange fastleger en kode for generelle psykiske plager og symptomer som sykefraværsgrunn. Studier viser at de som opplever symptomer sammenfallende med beskrivelsen av utbrenthet også er de med høyere risiko for depresjon, samt høyere risiko for muskel- og skjelettlidelser og hjerte- og karsykdom. Det å være psykisk utmattet kan inngå som en del av en depressiv episode.
Les mer LukkVitenskapelig artikkel: Job burnout.
Kunnskapsoppsummering: A systematic review including meta-analysis of work environment and burnout symptoms.
-
Cropley, M., Rydstedt, L. W., Andersen, D. Recovery from work: testing the effects of chronic internal and external workload on health and well-being.J Epidemiol Community Health. 2020;74(11):919
Psykiske plager og sykdommer
Det er flere kjente faktorer i arbeidsmiljøet som er forbundet med en økt risiko for psykiske plager og sykdommer.
Psykiske sykdommer eller lidelser er tilstander som klassifiseres i henhold til internasjonale diagnosesystemer. Et bestemt antall kriterier må oppfylles for at en sykdom skal foreligge. Enten har man sykdommen eller ikke. En slik kategorisk inndeling tjener mange formål, men i forebyggingsøyemed er det argumenter som taler for en tilnærming hvor man heller ser på psykisk sykdom som stadier av symptomer, plager eller tilstander med ulik alvorlighetsgrad og spesifisitet. Symptomer som oppleves belastende, men som ikke nødvendigvis oppfyller diagnosekriteriene for en psykisk sykdom, som nedstemthet, bekymring og uro, danner grunnlaget for det som her omtales som psykiske plager. Dette måles i spørreundersøkelser. Mer alvorlige og spesifikke symptomer som i større grad påvirker funksjonsevnen vil oftere inngå i de diagnostiske kriteriene for psykiske lidelser som angst- eller depresjonslidelse og danner grunnlaget for registerbasert statistikk.
Systematiske kunnskapsoppsummeringer av et stort antall forskningsartikler viser at det er sammenheng mellom flere organisatoriske og psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet og ulike mål på psykiske plager [19]. To studier som STAMI har gjennomført, basert på data fra levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, viser f.eks. klare sammenhenger mellom opplevd rollekonflikt, høye emosjonelle krav, lav selvbestemmelse, jobbusikkerhet, mobbing, uønsket seksuell oppmerksomhet, trusler og vold og økt risiko for selvrapporterte psykiske plager [20][21]. I en av studiene anslo man at en fjerdedel av de psykiske plagene som de sysselsatte opplevde tilskrives arbeidsmiljøfaktorer [20]. Psykiske plager kan påvirke arbeidsevnen og bidra til at kravene i arbeidslivet blir for tøffe. Dersom arbeidsevnen reduseres i så stor grad at det er vanskelig å gjennomføre arbeidet, eller at arbeidet er til hindring for behandlingen av problemene, vil den sysselsatte av medisinske årsaker kunne ha rett på fravær fra arbeidet og på sykepenger i opptil ett år. En kunnskapsoppsummering viser at flere arbeidsmiljøfaktorer er forbundet med en økt risiko for sykefravær grunnet psykiske plager og sykdom, inkludert lav belønning, ubalanse mellom innsats og belønning, jobbstress, lav jobbkontroll og emosjonelle krav [22]. Tall fra NAV viser at antallet tapte dagsverk grunnet langtidssykefravær med psykiske plager og sykdommer som årsak har gått opp de siste årene og nå utgjør en større andel av dette sykefraværet enn tidligere [23].
Les mer LukkPsykiske plager (HSCL-5)
Hopkins Symptom Check List (HSCL-25) er et omfattende spørreskjema på 25 spørsmål for selvrapportering av psykiske symptomer. Personer som oppnår en poengsum over en grenseverdi har vist seg å sammenfalle med de som oppfyller diagnostiske kriterier for angst- og depresjonssykdom. Derfor er skjemaet mye brukt til å identifisere personer med behov for behandling for disse lidelsene, men er for lang til å benyttes i epidemiologiske undersøkelser. I levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø er det stilt fem enkeltspørsmål som samlet danner grunnlaget for en forkortet versjon av HSCL. Personer som på de 5 spørsmålene får en poengsum over en grenseverdi overlapper i stor grad med de som gjør dette med det mer omfattende skjemaet [24]. Derfor er HSCL-5 mye brukt i epidemiologiske undersøkelser til å identifisere personer som ved tidspunktet for undersøkelsen opplever betydelige psykiske plager. HSCL-5 gir informasjon om grupper der de sysselsatte selv opplever betydelige psykiske plager.
Les mer LukkAngst og depresjon behandlet i spesialisthelsetjenesten
Angst og depresjon behandles både i primær-/kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Totalt sett behandles flere i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten. Dette henger sammen med at de lettere tilfellene i større grad blir behandlet av for eksempel fastlege. Det foreligger ikke informasjon om arbeidsrelasjon, men høy forekomst i enkelte yrkes- og næringsgrupper kan gi informasjon om en mulig sammenheng.
Sykefravær grunnet psykiske lidelser
Psykiske plager og lidelser kan redusere arbeidsevnen i så stor grad at det er vanskelig å gjennomføre arbeidet. Dessuten er det flere arbeidsmiljøfaktorer som er forbundet med en økt risiko for sykefravær grunnet psykiske lidelser. Dette inkluderer blant annet lav belønning, ubalanse mellom innsats og belønning, jobbstress, lav jobbkontroll og høye emosjonelle krav [22].
Oppbrukte sykepengerettigheter grunnet psykiske plager og sykdom
Dersom en sykmeldt person ikke har kommet tilbake i arbeid innen ett år, er sykepengerettighetene brukt opp. Oppbrukte sykepengerettigheter gir informasjon om hvilke grupper som kan være på vei ut av arbeidslivet.
-
Harvey, S. B., Modini, M., Joyce, S., Milligan-Saville, J. S., Tan, L., Mykletun, A., Bryant, R. A., Christensen, H., Mitchell, P. B. Can work make you mentally ill? A systematic meta-review of work-related risk factors for common mental health problems.Occup Environ Med. 2017;74(4):301
-
Johannessen, H. A., Tynes, T., Sterud, T. Effects of occupational role conflict and emotional demands on subsequent psychological distress: a 3-year follow-up study of the general working population in Norway.J Occup Environ Med. 2013;55(6):605
-
Sterud, T., Hanvold, T. N. Effects of adverse social behaviour at the workplace on subsequent mental distress: a 3-year prospective study of the general working population in Norway.Int Arch Occup Environ Health. 2021;94(2):325
-
Duchaine, C. S., Aube, K., Gilbert-Ouimet, M., Vezina, M., Ndjaboue, R., Massamba, V., Talbot, D., Lavigne-Robichaud, M., Trudel, X., Pena-Gralle, A. B., Lesage, A., Moore, L., Milot, A., Laurin, D., Brisson, C. Psychosocial Stressors at Work and the Risk of Sickness Absence Due to a Diagnosed Mental Disorder: A Systematic Review and Meta-analysis.JAMA Psychiatry. 2020;77(8):842
-
Jon Petter Nossen Legemeldt sykefravær før og under koronapandemien: Hva driver utviklingen?.Rapport. : NAV; 2022: Arbeid og velferd (3)
-
Strand, B. H., Dalgard, O. S., Tambs, K., Rognerud, M. Measuring the mental health status of the Norwegian population: a comparison of the instruments SCL-25, SCL-10, SCL-5 and MHI-5 (SF-36).Nord J Psychiatry. 2003;57(2):113
Øresus og nedsatt hørsel
Øresus og nedsatt hørsel kan oppstå på grunn av sterk støy i arbeidslivet.
Hørselen til de sysselsatte kan ta øyeblikkelig skade dersom de utsettes for svært høye impulslyder, som et geværskudd på nært hold, eller dersom de over tid arbeider i omgivelser med et høyt lydnivå uten tilstrekkelig beskyttelse. Dette kan gi forbigående eller kronisk nedsatt hørsel, øresus, eller en kombinasjon av nedsatt hørsel og øresus.
Kronisk øresus er forbundet med redusert oppmerksomhet og med psykiske plager og symptomer relatert til angst og depresjon [25]. Nedsatt hørsel kan, dersom den ikke korrigeres, påvirke kommunikasjonen med andre mennesker og således bidra til økt risiko for arbeidsulykker[26] samt bidra til sosial isolasjon, nedsatt livskvalitet og er forbundet med en økt risiko for utvikling av demens[27].
Ny forskning antyder at lover, tiltak og tilsyn for å forebygge forekomsten og skadevirkningen av yrkesstøy kan ha bidratt til en reduksjon i støyskader i Norge. I Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag er det både på nittitallet og nå nylig blitt gjennomført hørselsmålinger. To studier med medvirkning fra STAMI viser at forekomsten av funksjonsnedsettende hørselstap har gått ned mellom 1996-1997 og 2017−2019 i den yrkesaktive befolkningen [28][29]. For menn bidro en samtidig reduksjon i yrkesstøy til denne nedgangen.
Støyskader er den arbeidsrelaterte sykdommen som hyppigst blir meldt til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, men tallet på meldinger har gått ned de siste årene. Den observerte nedgangen kan skyldes endret meldemønster, men den kan også gjenspeile resultatet av redusert forekomst av støy og økt bruk av hørselvern over tid.
Les mer LukkStøyskader, hørselstap og øresus behandlet i spesialisthelsetjenesten
Norsk pasientregister er et register som inneholder opplysninger om alle behandlinger i spesialisthelsetjenesten (dvs. sykehus og private avtalespesialister) inkludert støyskader, hørseltap og øresus. Det foreligger ikke informasjon om arbeidsrelasjon, men høy forekomst i enkelte yrkes- og næringsgrupper kan gi informasjon om en mulig sammenheng.
-
Trevis, Krysta J., McLachlan, Neil M., Wilson, Sarah J. A systematic review and meta-analysis of psychological functioning in chronic tinnitus.Clinical Psychology Review. 2018;60:62
-
Dzhambov, A., Dimitrova, D. Occupational Noise Exposure and the Risk for Work-Related Injury: A Systematic Review and Meta-analysis.Ann Work Expo Health. 2017;61(9):1037
-
Livingston, G., Huntley, J., Sommerlad, A., Ames, D., Ballard, C., Banerjee, S., Brayne, C., Burns, A., Cohen-Mansfield, J., Cooper, C., Costafreda, S. G., Dias, A., Fox, N., Gitlin, L. N., Howard, R., Kales, H. C., Kivimaki, M., Larson, E. B., Ogunniyi, A., Orgeta, V., Ritchie, K., Rockwood, K., Sampson, E. L., Samus, Q., Schneider, L. S., Selbaek, G., Teri, L., Mukadam, N. Dementia prevention, intervention, and care: 2020 report of the Lancet Commission.Lancet. 2020;396(10248):413
-
Engdahl, B., Strand, B. H., Aarhus, L. Better Hearing in Norway: A Comparison of Two HUNT Cohorts 20 Years Apart.Ear Hear. 2021;42(1):42
-
Engdahl, B., Stigum, H., Aarhus, L. Explaining better hearing in Norway: a comparison of two cohorts 20 years apart – the HUNT study.BMC Public Health. 2021;21(1):242
-
Lie, A., Skogstad, M., Johannessen, H. A., Tynes, T., Mehlum, I. S., Nordby, K. C., Engdahl, B., Tambs, K. Occupational noise exposure and hearing: a systematic review.Int Arch Occup Environ Health. 2016;89(3):351
-
Kreft
Det er flere eksponeringer i arbeidsmiljøet som kan forårsake kreft. Sykdommen oppstår vanligvis mange år etter den aktuelle eksponeringen.
Kreftsykdommer er den viktigste årsaken til yrkesrelatert død og er anslått å utgjøre over halvparten av yrkesdødsfallene i vestlige land [30]. Det er mange kreftformer som kan skyldes yrkeseksponering. De typene der flest tilfeller kan tilskrives forhold på jobben er mesoteliom (kreft i brysthinnen), lungekreft, nese-/bihulekreft, strupekreft og blærekreft [31]. De fleste kreftfremkallende eksponeringer er kjemikalier som er mest utbredt i tradisjonelt mannsdominerte yrker. Det er imidlertid også verd å merke seg at skiftarbeid som forstyrrer den biologiske klokka er klassifisert som sannsynlig kreftfremkallende. Det er best dokumentasjon på sammenhengen mellom nattarbeid og brystkreft [32].
Lungekreft er den kreftformen der flest tilfeller kan assosieres med yrkeseksponering. Det er beregnet at om lag ett av fem lungekrefttilfeller blant menn i Norge kan tilskrives yrkeseksponering, etter justering for røyking [33]. Dermed er det årlig omlag 300 nye tilfeller av lungekreft blant menn som kan skyldes historisk yrkeseksponering.
Mesoteliom er en sjelden, men svært alvorlig kreftsykdom som vanligvis opptrer i brysthinnen. Sykdommen skyldes nesten utelukkende eksponering for asbest. Asbest har hatt forskjellige anvendelsesområder. Det er framfor alt kjent som et isolasjonsmateriale, men har også vært anvendt blant annet som friksjonsmateriale i bremser til biler og maskiner. Isolatører har
historisk vært mest eksponert. I dag er det i hovedsak riving av eldre bygg og installasjoner samt reparasjon og vedlikehold som kan gi asbesteksponering. Om lag 84 prosent av alle registrerte tilfeller i Norge gjelder menn.
Yrkesrelatert kreft kan forebygges ved at arbeidstakerne beskyttes mot eksponering for kreftframkallende stoffer. Dette kan for eksempel skje ved substitusjon, det vil si at man bytter ut et kjent kreftframkallende stoff med et annet som ikke er kreftframkallende. Om substitusjon ikke er mulig, kan bruk av punktavsug/prosessventilasjon og personlig verneutstyr redusere eksponeringen.
Les mer LukkPasienter utredet for arbeidsrelatert kreft
Ved landets arbeidsmedisinske avdelinger utredes pasienter for sammenheng mellom yrkeseksponering og sykdom, og utredningene er samlet i Pasientutredningsregisteret [34]. Om lag en av seks utredninger gjelder spørsmål om arbeidsrelatert kreft, og de fleste av disse er lungekreft og mesoteliom. Dette gir informasjon om hvilke næringer som i størst grad utredes for disse kreftformene.
Mesoteliom
Mesoteliom skyldes altså nesten utelukkende eksponering for asbest. Asbest har vært forbudt å bruke siden midten av 1980-årene. På grunn av lang latenstid (30-50 år) [35] var det i mange år en jevn økning i forekomsten, og det er fortsatt en økning i forekomsten blant menn over 80 år. I de øvrige aldersgrupper kan det se ut til at toppen er nådd.
-
Takala, J. Eliminating occupational cancer.Ind Health. 2015;53(4):307
-
Dreyer, L., Andersen, A., Pukkala, E. Avoidable cancers in the Nordic countries. Occupation.APMIS Suppl. 1997;76:68
-
Lie, J. A., Kjuus, H., Zienolddiny, S., Haugen, A., Stevens, R. G., Kjaerheim, K. Night work and breast cancer risk among Norwegian nurses: assessment by different exposure metrics.Am J Epidemiol. 2011;173(11):1272
-
Haldorsen, T., Andersen, A., Boffetta, P. Smoking-adjusted incidence of lung cancer by occupation among Norwegian men.Cancer Causes Control. 2004;15(2):139
-
Aarhus, L., Mehlum, I. S. Occupational health examinations of patients in Norway.Tidsskr Nor Laegeforen. 2017;137(14-15)
-
Berg, A. S., Londalen, A., Brustugun, O. T. [Typical growth pattern in malignant pleural mesothelioma].Tidsskr Nor Laegeforen. 2015;135(11):1050