Dieseleksos eller dieselpartikler og røyk fra forbrenning kan forårsake luftveissykdommer, kreft og hjerte- og karsykdom.

Når diesel forbrennes i en motor slippes det ut en eksosblanding av partikler og gasser avhengig av drivstoffets sammensetning og tekniske innretninger. Luftbårne partikler i dieseleksos og fra forbrenninger av organisk materiale, består av et stort antall ultrafine karbonpartikler. Disse partiklene kan pustes inn og avsettes langt nede i luftveiene, hvor de kan skade vevet og gi DNA-skader, betennelsesreaksjoner og i verste fall kreft. Partiklene har til sammen et stort overflateareal og kan frakte med seg en mengde skadelige stoffer som for eksempel polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og små mengder av svovel, nitrater og metaller. Eksponering for dieseleksospartikler er kartlagt ved bruk av elementært karbon som markør for eksponering i petroleumsnæringen, i gruvedrift, i tunneldrift, på flyplasser, ved transport av malm, i aluminiumsmelteverk og på kontorer  ^[1][2][3][4]. Resultatene viser at konsentrasjonen av elementært karbon var høyest ved arbeid i lukkede miljøer som tunneldrift og gruvedrift. I en dansk studie publisert i 2021 ble det sett på sammenhengen mellom yrkeseksponering for dieseleksos, PAH og brystkreft. Studien inkluderte 38 375 kvinner over 70 år med ulike typer brystkreft, identifisert i det danske kreftregisteret. Informasjon om yrkeskarriere ble innhentet for hver person. For brystkreft generelt, ble det ikke funnet å være noen tydelig sammenheng med tidligere eksponering for dieseleksos eller PAH. Yrkeseksponering for dieseleksos økte imidlertid risikoen for østrogenreseptor negative brystsvulster hos kvinner under 50 år ^[5].

Under en brann kan brannkonstabler bli utsatt for sterk varme, brannrøyk, støv fra bygningsmaterialer, gasser og damp. Mange av stoffene som de kommer i kontakt med kan være helseskadelige og noen er også kreftframkallende, for eksempel asbest, benzen, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), dioksiner, bly, arsen og akrylamid. En rekke undersøkelser har vist at brannkonstabler har noe høyere risiko for enkelte kreftformer enn befolkningen for øvrig ^[6][7][8]. Brannslokking og brannkonstabelarbeid er av IARC klassifisert som mulig kreftframkallende for mennesker ^[9].

Det foreligger få data om norske brannkonstablers eksponering og helse. STAMI og Kreftregisteret er derfor i gang med å kartlegge eksponeringen for utvalgte kreftframkallende stoffer i både luft og i biologiske prøver. Nivåer av biopersistente flammehemmere og forbrenningsprodukter hos brannmenn skal sammenlignes med den generelle befolkningen. Dette vil gi informasjon om det faktiske biologiske opptaket via åndedrett og/eller hud, og det vil gi et viktig grunnlag for forståelsen av kreftforekomst. I tillegg er en kohort bestående av norske brannkonstabler (n=3881) studert og linket opp mot Kreftregisteret for å studere nyoppståtte tilfeller av kreft i perioden 1960 – 2018. Resultatene viste at brannkonstabler hadde økt risiko for alle studerte krefttyper. Blant brannkonstabler som startet i jobb før 1950 ble det observert en økt risiko for blærekreft. Økt risiko for mesoteliom og strupekreft ble observert blant brannkonstabler som ble ansatt for over 40 år siden, og som hadde minst 30 års ansiennitet ^[10].

Innånding av metallstøv eller metallrøyk kan forårsake ulike sykdommer i luftveiene, lungekreft, nevrologiske skader og er satt i sammenheng med økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Eksponering for metaller og metallforbindelser skjer for eksempel ved arbeidsoperasjoner som sveising, sandblåsing av metallholdige overflater eller arbeid i industrier hvor man framstiller metaller fra malmer og mineraler. Helserisikoen varierer etter type metall, partikkelstørrelse, hvilken form metallet forekommer i, og i hvilken grad metallet er biotilgjengelig. Biotilgjengelighet dreier seg om den andelen av metallet som er løselig i kroppsvæsker, og som potensielt kan tas opp i kroppen ^[11][12][13].

Ved sveising dannes det sveiserøyk og ulike gasser. Hvor mye sveiserøyk som dannes, og hva røyken inneholder, avhenger av sveisemetoden, tilsettingsmaterialet, hva det sveises på, og om metallet er overflatebehandlet (for eksempel maling). Sveiseaerosolen inneholder ulike metaller/grunnstoffer, og mange av disse har kjente helseeffekter. Eksponering for mangan i lave konsentrasjoner kan for eksempel føre til forstyrrelser i det motoriske nervesystemet. Eksponeringsnivået som er nødvendig for å forårsake slike forstyrrelser, er lite kjent ^[14]. I tillegg til metallinnholdet i partiklene er fysisk-kjemiske egenskaper viktige ved kartlegging av eksponering for sveiseaerosoler. Eksponering for sveiserøyk er satt i sammenheng med økt risiko for hjerte-kar sykdom ^[15][16]. Sveiserøyk er av IARC (International Agency for Research on Cancer) klassifisert som kreftframkallende for mennesker.

I smelteverk framstiller man metaller (og halvmetaller) fra malmer og mineraler. Den eksakte framstillingsmåten avhenger av hvilket metall man framstiller. På grunn av en tradisjonelt god tilgang på elektrisk kraft finnes det mange smelteverk i Norge som produserer blant annet nikkel, mangan, aluminium, jern og silisium. Produksjonen av ulike metaller og legeringer har det til felles at forskjellige luftveisirritanter som partikler, røyk og gasser avgis til arbeidsluften. I en litteraturgjennomgang har man sett på sammenhengen mellom eksponering i smelteverksindustrien og ikke-maligne luftveissykdommer ^[17]. I de aktuelle studiene er sammenhengen mellom eksponering i den metallproduserende industrien og forekomsten av luftveissymptomer, kols og yrkesrelatert astma beskrevet. Det antas at eksponeringene i den metallproduserende industrien fører til økt fall i lungefunksjon og dermed til utviklingen av kols ^[18]. I en større kasus-kontrollstudie, hvor det ble sett på sammenhengen mellom arbeidseksponering for 21 metaller og enkelte typer hjernesvulst, ble det funnet å være en sammenheng mellom flere typer metaller og hjernehinnesvulst. Sammenhengen var sterkest mellom hjernehinnesvulst og sinkforbindelser, blydamp, krom VI-forbindelser, lodderøyk og røyk fra metalloksider ^[19].

Innånding av organisk støv kan gi irritasjonshoste, neseplager, allergier, astma, lungebetennelser og kroniske lungelidelser.

Med organisk støv tenker vi her i hovedsak på ikke-smittsomme biologiske faktorer som levende og døde bakterier, virus, sporer og fragmenter av sopp og bakterier, pollen og midd og deler av disse som endotoksiner, mykotoksiner, glukaner og liknende, men også fragmenter av trestøv, kornstøv, melstøv og dyrehår. Eksponering kan medføre irritasjon og obstruksjon i luftveiene, høysnue/rhinitt, kols og astma som kan være  allergisk og ikke-allergisk betinget. Jordbruk, skogbruk, sagbruk, avløp og renovasjon (kompostering av husholdningsavfall, rensing av avløpsvann) og næringsmiddelindustri (kornsilo, bakerier, skalldyr- og fiskeindustri) er eksempler på næringer hvor slik eksponering er vanlig. Ulike biologiske komponenter i organisk støv kan medføre helseplager og sykdom, og for å vurdere helsefaren ved eksponering er det derfor nødvendig å kjenne til innholdet av disse.

En internasjonal studie har vist at landbruksarbeidere verden rundt har økt risiko for å få luftveisplager, særlig astma og slimproduserende hoste ^[20]. Eksponeringen i landbruket varierer med klimaet, produksjonen på gården, graden av mekanisering og bruken av plantevernmidler og gjødsel. Norske studier har vist at bønder som driver med husdyrproduksjon har høyere forekomst av kols og ikke-allergisk astma enn bønder som kun driver med planteproduksjon ^[21][22][23]. Eksponering for kornstøv, sopp, bakterier, glukaner, mykotoksiner og endotoksiner er vanlig blant kornbønder og ansatte på kornsiloer og i kraftfôrmøller. Slik eksponering er antatt å ha sammenheng med astma, allergi, bronkitt, allergisk alveolitt, ODTS (organic dust toxic syndrome), kreft, reproduksjonsutfall og nedsatt immunforsvar. Vær- og produksjonsforhold, for eksempel vått og varmt vær og typen korn det jobbes med, er funnet å ha betydning for hva støvet inneholder og eksponeringsgrad ^[24][25][26].

Arbeid i bakeri, konditori og kornmøller kan medføre eksponering for melstøv. Melstøv er en kjent årsak til arbeidsrelatert astma. Melstøv inneholder en rekke allergener og slimhinneirritanter, for eksempel proteiner fra mel, enzymer, bakterier og sopp. Oftest starter det som allergisk nesekatarr og etter lengre tid kan noen utvikle astma. Bakeres eksponering for melstøv er kartlagt nasjonalt i flere undersøkelser ^[27][28][29].

I en studie fra STAMI er eksponeringsforhold ved norske sagbruk, sorterverk og høvleri som prosesserer gran og furu, undersøkt ^[30]. Sagbruksarbeidere utsettes for organisk støv i form av trestøv, mikroorganismer, harpikssyrer, endotoksiner og damp (monoterpener) fra tømmer og trelast, i hovedsak fra gran og furu ^[31][32]. Forskerne fant blant annet at eksponering for inhalerbart støv, soppsporer og endotoksiner tidvis overskred de anbefalte grenseverdiene. Hvilken avdeling man jobbet i, hvilke treslag man håndterte og hvilken årstid det var, hadde betydning for eksponeringen ^[30][33]. I en studie blant danske møbelarbeidere ble sammenhengen mellom redusert eksponering for trestøv og forekomsten av respirasjonsproblemer studert. Over en periode på seks år ble eksponeringen for trestøv redusert med 40% og dette ble antatt å være hovedårsaken til reduksjonen i antall respirasjonssymptomer. Reduserte konsentrasjoner for trestøv ble imidlertid ikke assosiert med forekomsten av selv-rapportert astma ^[34]. I en registerbasert kasus-kontroll studie fra Sverige, Norge og Finland, ble sammenhengen mellom foreldres eksponering i trestøvsrelaterte jobber, som snekker, tapetser, sager eller bygningsarbeider, og risikoen for svulster i testiklene hos guttebarn studert. Heldigvis ble det ikke funnet å være noen sammenheng her ^[35].

Innånding av mineralstøv kan ved gjentakende og langvarig eksponering gi alvorlige helseskader som for eksempel kols, silikose, lungekreft og hjerte- og karsykdom.

Kvartseksponering forekommer typisk i arbeidsoperasjoner hvor det er boring, sprenging, sandblåsing, veibygging og knusing av berggrunnen. Konsentrasjonen av α-kvarts varierer blant annet som en følge av lokale geologiske forhold, og toksisiteten avhenger i stor grad av partiklenes alder, hvor nykvernet α-kvarts er mest helseskadelig. Også overflateareal og partikkelens fasong er av betydning ^[36]. Anleggsarbeidere, og da særlig tunnelarbeidere, er en godt undersøkt gruppe hvor det lenge har vært fokus på støveksponering fra boring, sprenging og knusing. Bransjen har selv hatt fokus på flere eksponeringsreduserende tiltak, på bruk av personlig åndedrettsvern ved utførelse av kjente høyrisikooppgaver samt generelt fokus på holdninger knyttet til betydningen av god luftkvalitet i arbeidsmiljøet. I studier utført ved STAMI ser vi at luftforurensningen ved dagens tunnelarbeid fortsatt kan ha en skadelig innvirkning på lunger og luftveier, og at det fremdeles er økt risiko for redusert lungefunksjon og utvikling av kols ^[37][38]. Sjaktdriving fra arbeidsplattform er en svært støvutsatt jobb, hvor det er målt høye konsentrasjoner av α-kvarts. En kartlegging av eksponering ved bergborind utendørs, som utføres av omtrent 1000 små anleggsbedrifter i Norge, genererer også mye støv. I rapporten «Støveksponering ved bergboring i dagen», ble det vist at alle som jobber i umiddelbar nærhet til boreriggen potensielt vil kunne bli eksponert for høye luftkonsentrasjoner av α-kvarts i respirabelt støv. I en studie ble det funnet redusert lungefunksjon blant utendørs bergborere etter lang tids eksponering for kvarts selv ved nivåer som ligger under gjeldende grenseverdi ^[39]. I en nyere kohortstudie utført blant danske arbeidstakere ble det funnet å være en sammenheng mellom eksponering for respirabelt krystallinsk silika og autoimmune revmatiske sykdommer ^[40].

Silisiumkarbid (SiC) er et mineral som sjelden forekommer i naturen, men som produseres industrielt i stor skala. Silisiumkarbid er termisk og kjemisk veldig stabilt, hardt og sprøtt. Den største bruken av silisiumkarbid har vært i slipe- og skjæreverktøy, men tilsettes også for å forsterke komposittmaterialer og i elektroniske komponenter. Silisiumkarbidfibre kan dannes utilsiktet ved produksjon av silisiumkarbid. Ansatte i norsk silisiumkarbidindustri er en godt undersøkt gruppe. Eksponeringsnivåene har gradvis blitt redusert siden produksjonen i Norge startet i 1913, men fremdeles er det arbeidsoperasjoner der støveksponeringen kan være høy. Støvet er sammensatt og kan inneholde blant annet silisiumkarbidpartikler, silisiumkarbidfibre, α-kvarts og kristobalitt ^[41]. Fall i lungefunksjon, utvikling av kols, risiko for lungekreft og økt dødelighet av andre lungesykdommer er undersøkt i denne industrien ^{[42][17][43][44]}. Nordisk Ekspert Gruppe (NEG) har publisert et kriteriedokument hvor de har sammenstilt litteratur om helseeffekter av silisiumkarbideksponering.

Sement er sterkt alkalisk og har irritative og etsende egenskaper når det kommer i kontakt med vann eller fuktige overflater, som i lunger. Inhalasjon av sementstøv antas å være årsak til tap i lungefunksjon. Eksponering er særlig aktuell hos produsenter, utblandingsfabrikker for ferdigbetong og sluttbrukere av tørr sement. Arbeidere i sementfabrikker utsettes for eksponering for sementstøv over et nivå som indikerer risiko for redusert lungefunksjon og økt forekomst av kols ^[45][46][47]. I studiene ble eksponeringsmålinger av torakal støvfraksjon gjennomført, siden denne fraksjonen inneholder partikler som passerer strupehodet og vurderes som mest relevant for effekter i de nedre luftveiene. Mange av arbeidstakerne som kan være eksponerte for sementstøv finner vi også i bygge- og anleggsvirksomheter. Her inngår gjerne sementstøv i annen støveksponering, men eksponeringsnivåene er vesentlig lavere enn i sementproduksjonen ^[48].

Det er velkjent at asbest kan forårsake lungekreft og mesoteliom, og bruk og håndtering av asbest ble derfor forbudt på midten av 80-tallet. Eksponering kan i dag skje ved for eksempel riving av eldre bygg og installasjoner, reparasjon og vedlikehold av maskiner og utstyr samt håndtering av asbestholdig avfall. Strenge forebyggende tiltak er imidlertid et krav når man vet at det skal håndteres asbestholdig materiale. Isolatører har historisk sett vært den yrkesgruppen som har vært mest utsatt for asbest. STAMI utførte i 2018–2021 et prosjekt som studerte asbesteksponering ved riving, rehabilitering og brannslukking. I den første delrapporten ble det funnet at flere av målingene gjort av asbestfiber oversteg grenseverdiene, selv om arbeidene ble utført som forsiktig sanering. Andelen tynne fibre i luften varierte også etter type material, og noen typer asbestmaterialer inneholdt flere typer asbest, som eksempelvis amfibole og serpentiner ^[49].

Nordisk Ekspert Gruppe (NEG) har publisert et kriteriedokument hvor det blant annet er sett på arbeidsrelatert eksponering for mineralstøv og sammenheng med hjerte- og karsykdom. Det ble funnet en sterk sammenheng mellom langvarig eksponering for asbest og for krystallinsk silika og hjerte- og karsykdom.

Avhengig av den kjemiske sammensetningen og konsentrasjonen i luften, kan enkelte gasser og damper være irriterende for slimhinnene, gi nevrologiske skader, være allergiframkallende eller medføre lungesykdom og kreftfare.

Gass og damp kan dannes i industrielle prosesser, for eksempel hydrogenfluoridgass i aluminiumproduksjon, nitrøse gasser (NOx) og karbonmonoksid (CO) ved arbeid i tunneler, ozon (O3) ved enkelte typer sveising, hydrogensulfid (H2S) i forråtnelsesprosesser og CO ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Gasser kan også være kjemiske produkter med lavt kokepunkt, for eksempel organiske løsemidler.

Hvor langt ned i luftveiene gasser og damper transporteres avhenger av vannløseligheten. De mest vannløselige gassene, for eksempel klorgass (Cl2) og svoveldioksidgass (SO2), avsettes i nesen og øvre luftveier, mens de mindre vannløselige, for eksempel nitrogendioksid (NO2), kan man puste inn dypt ned i lungene i høye konsentrasjoner uten at man merker det. Gass kan også avsettes på partikler og dermed transporteres dypere ned i luftveiene enn det de vanligvis gjør. Noen gasser som for eksempel CO er luktfri, mens andre har karakteristisk lukt, som for eksempel H2S som lukter råttent egg.

Eksponering og helseeffekter blant ansatte i avløpsnæringen er kartlagt i et STAMI-prosjekt. I avløpsvannet foregår det biologiske og kjemiske nedbrytningsprosesser av det organiske materialet hvor det kan utvikles gasser. Hydrogensulfid (H2S), karbondioksid (CO2), metan (CH4) og ammoniakk (NH3) er blant de vanligste. Det ble avdekket høye konsentrasjoner av H2S ved tømming av septik og henting av slam, og de høyeste målingene ble registrert i sommerhalvåret ^[50].

Ved produksjon av aluminium dannes blant annet SO2 og hydrogenfluorid (HF), som kan forårsake luftveislidelser. Et spesielt fokus i denne industrien har i mange år vært å redusere denne eksponeringen som mistenkes å være en medvirkende årsak til utvikling av «hallastma». Aluminiumsindustrien har over tid arbeidet med å identifisere toppeksponeringer og igangsatt tiltak som for eksempel økt ventilasjonskapasitet i produksjonshallene, endring av arbeidsrutiner og bruk av personlig verneutstyr ^[51][52].

Eksponering for organiske løsemidler kan påvirke sentralnervesystemet. Langvarig/høygradig eksponering kan føre til kronisk løsemiddelbetinget encefalopati (Chronic Solvent induced Encefalopati (CSE)). En mulig assosiasjon er også funnet mellom arbeidseksponering for løsemidler av klorerte hydrokarboner og Parkinson sykdom ^[53]. Felles for organiske løsemidler er at de inneholder grunnstoffet karbon (C) og er i stand til å løse opp stoffet som tilsettes. Sentralnervesystemet er et sentralt målorgan for organiske løsemidler. De arbeidstakerne som har vært høyest eksponert for løsemidler har gjerne arbeidet med avfetting eller sprøyting med løsemiddelholdige produkter. Typiske bransjer hvor enkelte arbeidsoppgaver kan medføre høy eksponering for løsemidler er industrimalere, trykkerier (spesielt silketrykk) og glassfiberarmert umettet polyester (GUP)–industrien. Det sistnevnte er industribasert på glassfiberarmert plast ^[54]. Det er i dag svært få tilfeller av løsemiddelskade som meldes inn til Arbeidstilsynets register over arbeidsrelatert sykdom eller utredes ved arbeidsmedisinske avdelinger.

Stekeos er en kompleks blanding av forbindelser både som partikler og damp, og består av oljedråper/fettaerosoler (animalsk/vegetabilsk fett), vanndamp og termiske dekomponeringsprodukter fra stekefett (olje, margarin, smør) og mat. Flere organiske forbindelser er påvist i gass- og dampfasen av stekeos. Eksponering for stekeos kan gi luftveisplager ^[55]. Særlig utsatt er kokker og andre som lager mat. Tiltak som kan vurderes for å redusere eksponering er bruk av luftgardin, erstatting av tradisjonell steking i panne med ovnsteking og gjennomgang av arbeidspraksis ^[56].

Innånding av kjemiske produkter kan forårsake luftveislidelser, nevrologiske skader, ulike kreftformer, reproduksjonsskader eller genetiske skader.

Med kjemikalier og kjemiske produkter snakker vi her om stoffer og produkter som klassifiseres og merkes i henhold til CLP-forskriften ^[57]. Det kan være råvarer og intermediater (mellomprodukt i en kjemisk reaksjon) som benyttes i fremstilling av varer i industrien, eller ferdige kjemiske produkter og rene stoffer som selges over disk.

Noen kjemiske stoffer er helt ufarlige, mens andre kan forårsake helseskader og sykdommer på kort eller lang sikt. Alle farlige kjemiske produkter, både rene stoffer og blandinger, skal klassifiseres og merkes for fysisk fare, helsefare og miljøfare etter kriterier i forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Merking på emballasje og informasjon i sikkerhetsdatablader skal sikre at de som håndterer kjemikaliene, får den informasjonen de trenger for å beskytte seg mot helsefare. C&L Inventory-databasen ^[58] inneholder informasjon om klassifisering og merking av stoffer fra produsenter og importører meldt til ECHA.

At det lukter kjemikalier betyr ikke nødvendigvis at det er helsefarlige stoffer eller nivåer i luften. Mangel på lukt betyr heller ikke at luften er fri for kjemiske stoffer. Væsker med høyt damptrykk, for eksempel løsemidler, er flyktige, fordamper lett og kan innåndes. Andre væsker som er mindre flyktige, kan inhaleres dersom de sprayes eller varmes opp. Rengjøringsmidler, lakk og maling er typiske eksempler på produkttyper som lett kan innåndes ved spraying.

I enkelte arbeidsoperasjoner kan arbeidstakerne puste inn høye konsentrasjoner av helseskadelige stoffer som for eksempel støv, røyk, gasser eller mikroorganismer.

Eksponering for kjemiske stoffer og biologiske agens finner vi i alle næringer, men det er store forskjeller på hva man eksponeres for, hvor mye og hvor ofte. Noen eksponeringer kan føre til utvikling av ulike sykdommer, hvor enkelte av dem er svært alvorlige. Kilden til forurensninger i arbeidsluften kan være håndtering av råvarer eller materialer der det frigis for eksempel støv, røyk, gasser eller mikroorganismer eller ved kontakt med kjemikalier, se illustrasjon lenger ned på siden. Dette kan oppstå ved for eksempel utvinning av råvarer, ved produksjon og forbruk av varer, ved reparasjon og vedlikehold, ved bygging og riving, ved pleie av dyr og mennesker, ved håndtering av planter og næringsmidler og ved håndtering og gjenvinning av avfall, avløpsvann og liknende.

De viktigste eksponeringsveiene i arbeidsmiljøsammenheng er innånding og hudkontakt. Opptak kan også skje gjennom øyne eller mage/tarm via svelging, men er da ofte relatert til sprut, utilsiktet inntak eller dårlig personlig hygiene i forbindelse med spising og liknende. I hvilken grad eksponering fører til helseskade, avhenger av stoffenes iboende egenskaper, hvor mye av stoffene man får i seg eller på seg, hvor lenge man eksponeres og hvor stoffene avsettes i kroppen. Hvis gass eller damp innåndes, vil de mest vannløselige gassene avsettes i nesen og øvre luftveier, mens de mindre vannløselige kan pustes dypt ned i lungene. Gasser kan også avsettes på partikler og dermed transporteres dypere ned i luftveiene enn det de ellers ville ha gjort. Hvis partikler innåndes er partikkelstørrelse av betydning for hvor disse deponeres i luftveiene og tas opp i kroppen. Mindre partikler har en høyere sannsynlighet for å trekkes lenger ned i lungene enn større partikler som avsettes i de øvre luftveiene.

Forskning viser at de aller minste partiklene, såkalt ultrafine partikler eller nanopartikler, kan ha økt toksisitet fordi de har større potensial for akkumulering dypt ned i lungene, og fordi de har lettere for å nå andre organer i kroppen enn større partikler. Vi skiller ofte mellom fabrikkerte nanopartikler, som gir unike egenskaper til et produkt, og ultrafine partikler, som er en uønsket forurensning i for eksempel røyk og avgasser. Det er stor variasjon i disse partiklenes innhold og oppbygning, og fortsatt pågår det mye forskning på skadevirkningene, særlig i luftveier/lunger og i hjerte- og karsystemet^[59][60][61].

Illustrasjonen nedenfor viser det komplekse bildet av hvor kjemiske og biologiske eksponeringer kan forekomme i arbeidsmiljøsammenheng. Dette er vist i ytterste sirkel med eksemplene bygging, produksjon av varer, renovasjon/avløp, håndtering av kroppsvæsker/vev, sanering, overflatebehandling, næringsmiddelhåndtering, kjemikaliehåndtering, utvinning av olje/mineraler, reparasjon/vedlikehold, jordbruk/skogbruk og renhold. De to innerste sirkene viser eksempler på stoffer, materialer og tilstander som kan være av betydning for helse. Innerste sirkel viser partikler, aerosol, bioaerosol, gass, damp, røyk og støv. Midterste sirkel viser sveiserøyk, syrer, løsemidler, lateks, melstøv, trestøv, oljetåke, formaldehyd, mikroorganismer, H2S, eksos, kvarts, isocyanater, benzen, MRSA og asbest.

Stående arbeid kan øke risiko for muskel- og skjelettplager, men sammenhengen er ikke entydig.

Å stå store deler av arbeidsdagen uten mulighet for hvile, kan være belastende både for ben, knær, hofter og rygg. Det kan forverre allerede eksisterende plager eller bidra til å utvikle nye plager. Den vanligste definisjonen på langvarig stående arbeid, er at man står mer enn én time kontinuerlig eller over fire timer totalt i løpet av arbeidsdagen^[62].

Forskningslitteraturen viser en sammenheng mellom stående arbeid over to timer per dag og risiko for kneartrose^[63], og stående arbeid over fire timer per dag og risiko for korsryggplager^[64]. Andre kunnskapsoppsummeringer har funnet at sammenhengen mellom stående arbeid og korsryggplager ikke er entydig^[65], ei heller når det gjelder plager i hofter eller knær^[66].

Forskning fra STAMI basert på nasjonale overvåkingsdata viser en sammenheng mellom stående arbeid og økt risiko for korsryggsmerter^[67]. Om lag 12 prosent av korsryggsmertene i den norske yrkespopulasjonen kan tilskrives stående arbeid^[67]. Videre viser forskningen at stående arbeid øker risiko for sykefravær og for å slutte i jobben på grunn av helseproblemer^[68][69][70]. Om lag 8 prosent av det langvarige sykefraværet og 21 prosent av frafallet kan tilskrives stående arbeid^[68][69]. Videre viser forskning fra STAMI at langvarig stående arbeid hos ansatte i byggebransjen hadde en sammenheng med smerter i hofter, knær, ankler og føtter^[71].

Arbeid som er fysisk krevende kan føre til muskel- og skjelettplager og øke risiko for sykefravær.

Tungt fysisk arbeid er energikrevende kroppsarbeid, der man bruker store muskelgrupper og moderat til stor kraft. Det kan også inkludere hyppige tunge løft og belastende arbeidsstillinger.

Slikt tungt fysisk arbeid gir økt risiko for plager i skuldre og rygg^[66]. I tillegg øker tungt fysisk arbeid risikoen for sykefravær^[70]. En dansk studie viser at helsekonsekvensene knyttet til tungt fysisk arbeid øker med økene alder^[72].

Videre viser oppsummert forskning en sammenheng mellom tungt fysisk arbeid og hofte- og kneartrose^[66][73]. Artrose kalles også for slitasjegikt, og er en tilstand der brusken i leddene gradvis slites ned. Artrose kan blant annet føre til smerte, hevelse, stivhet og innskrenket bevegelighet. Risikoen for artrose øker med økt belastning og kraftbruk, og over tid gjennom en yrkeskarriere^[73]. Det viser seg å være større risiko dersom flere typer tunge arbeidsoppgaver kombineres, som veksling mellom tunge løft og arbeid på huk eller knær^[73].

Forskning fra STAMI på den norske yrkespopulasjonen viser en sammenheng mellom tungt fysisk arbeid og det å måtte slutte i jobben på grunn av helseproblemer^[69]. Om lag tre prosent av frafallet kan tilskrives tungt fysisk arbeid^[69].

Arbeid i framoverbøyd stilling uten støtte, kombinert med løft eller vridning, øker risikoen for ryggplager og sykefravær.

Framoverbøyd stilling uten støtte innebærer at ryggmuskulaturen må jobbe statisk for å holde posisjonen. Dersom framoverbøyd stilling kombineres med andre posisjoner, som vridning av ryggen, gir dette økt risiko for ryggplager^[66]. Risikoen forsterkes dersom man samtidig utfører løft i disse arbeidsstillingene^[66]. Det er ikke nok dokumentasjon til å påvise at framoverbøyd stilling alene gir økt risiko for ryggplager.

Både kunnskapsoppsummeringer og forskning på den norske yrkespopulasjonen utført ved STAMI, viser at at arbeid i framoverbøyd stilling uten støtte øker risikoen for sykefravær^[70][68].